Etter en uke på veien har vi snart Danmark bak oss. Hvis vi skal oppsummere kort om oppholdet:

• Lokale spesialiteter er vanskelige å finne. Hvor er helten (siken) og mærsk-lammet? Ikke på de lokale spisestedene i hvert fall!
• Stort pluss for campingplassene og deres blide betjening!
• Dansker flest bor på landet, tror vi, de har sikkert en hest hver, og de er glade i hunder, og har egne skogområder for lufting av hund, men setter opp skilt om at andres hunder ikke får bæsje på deres plen.
• Nordavind er kald, men ok å ha i ryggen når du skal sørover.

Danmark

Resten av dag for dag oppsummeringa kommer etter brekket.

Dag 4, 24.05: Holstebro – Skjern: 95,8km

Skjern Å

Planen videre var å komme oss vestover til Ringkøbing Fjord der vi tidligere har vært på en sykkeltur på midten av åttitallet. Minner om røkt sik og porsesnaps i hyggelig lag med to gode venner under høyst varierende værforhold. Vi tok av gårde mot Skjern på RV 11, i håp om å finne sykkelvei nr.18 til Ringkøbing. På butikken i Ørnhøj fikk vi en brosjyre med et lite kart. En hyggelig innfødt pekte oss i retning Torsted, og der fant vi ganske riktig lokal sykkelvei nr. 18. I Ringkøbing lette vi etter kro med røkt sik, men fant isteden Havnegrillen med frityrstekt flyndre. Etter Ringkøbing bestemte vi oss for å ta nasjonal ruten nr. 4 på innsiden av Ringkøbing fjord. Vestkysten framsto som et kaldt og blåstrig alternativ. Det viste seg å være et godt valg. Særlig den siste biten inn til Skjern langs Skjern Å var svært fin. Her jobbes det med å få elven tilbake i sitt naturlige løp, og gjenskape et våtmarkområde som tidligere har vært drenert. Overnattet på camping utenfor Skjern.

Dag 5, 25.05: Skjern – Oksbøl: 84,3km

Detalj fra degnestol

Formiddagen ble tilbrakt i Skjern, der det omsider kunne kjøpes kart over sørvest-Jylland på turistinformasjonen. Frokosten ble inntatt på kafeen på Super-Brugsen, som tilsvarer OBS! hjemme.  Etter mye leiting etter åpen kafe ble vi guidet til Brugsen. Videre fulgte vi rute 18 etter det nyinnkjøpte kartet langs Ringkøbing fjord i retning vestkysten. Første stopp var Lønborg kirke, som den gamle guideboka mi kunne fortelle at hadde en ”degnestol” – det er visst der degnen (klokkeren) sitter – med en utskåret gris som spiller på sekkepipe. Siden griser ikke akkurat er det man ser oftest avbildet i kirker, måtte vi se den. Den var der, riktig nok diskret plassert. Fremdeles bakset vi en del med motvind når vi syklet rett vestover. Bork havn kunne skryte av både vikinghavn og en gammel kro som var blitt museum, men syklende folk er ofte mer interessert i mat og drikke. Det fikk vi i Bork havn, men det sto ikke røkt sik på menyen der heller. Men de hadde god eplekake. Etter å ha ligget en siste økt på været kunne vi svinge sørover på The North See Cycle Route ved Nymindegab. Det var en lettelse å få vinden i ryggen, så vi kom greit til Oksbøl. Der rakk vi den lokale Kiwi-butikken, så det ble ordentlig kveldsmat da vi var framme.

Dag 6, 26.05: Oksbøl – Skærbæk: 95,6km

Fulgte nasjonal rute 1 videre mot Esbjerg. Like før Esbjerg står det en monumental skulptur av menn som ser utover havet. Rute 1 går utenom sentrum av Esbjerg, så det gjorde vi også. På sørsiden av byen ble det oppdaget en mann i ledningsmast, som var like utenfor en stasjon det sto Sydjydsk Engergi på. Vi har forresten lagt merke til at mange vindmølleparker her i Danmark er eid av Vattenfall. (Regner med at det er et oppkjøp eller en fusjon som har gått meg hus forbi?). Vi fant ut at det var lurt å ta av fra rute 1 en stund for å komme inn til Ribe. En ting som kan sies om de nasjonale sykkelveiene er at det ofte er mer sannsynlig at du finner et par gravhauger når du følger dem enn steder der de serverer lokal mat og drikke – Lokal rute nr.11 førte oss imidlertid til Gredstedbro, som hadde en kro av det gode gamle slaget, der vi serverer solide frokostretter og det henger et par karer i baren og tar en frokostbajer. Ribe er Danmarks eldste by, med bindingsverkshus og elv og kanaler. Full av turister også, men faktisk ganske fin. Fulgt regional rute 10 utover til kysten igjen, og traff på rute 1, der veien til Mandø starter.

Veien til Mandø

Denne lille øya går det en traktorbuss ut til, som bare kan kjøre på fjære sjø over vadehavet. Vi tar av fra rute 1 ved Brøns for å finne overnatting. Det finner vi på Skærbæk familiecamping, der innehaveren forteller livlig om sine røtter i Bergen for 100 år siden. Han anbefaler det lokale sydjydske ølet Fuglesang som han har på campingens butikk. At campingen har internett finner vi ut selv.

Dag 7, 27.05: Skærbæk – Rømø – Emmerslev: 78,4km

Det var fint vær da vi våknet, og vi hadde husket å bestille rundstykker til frokost. Da ble det en morgen over middels. Vi bestemte oss for å ta turen til Rømø istedenfor å skynde oss sørover. Veien utover til Rømø går over vadehavet og er en lang rett vei på seks kilometer. Siden vinden sto rett i mot var det litt tungt.

To på strand

Hele vestsiden av øya er en lang og brei sandstrand. Denne dagen var det 12 grader, men det var ganske mange folk der likevel. De hadde kjørt bilene helt ut på stranda og satt i le. Det samme gjorde vi, men når det gjelder bading feiga vi ut – det var for mye vind. Etterpå dro vi sørover på øya til Havnebyen der ferga går til Als. Vi kunne tatt en short-cut til Tyskland ved å ta den, men ville da vært avhengig av ferge videre derfra. På Rømø var det gode muligheter for å få spise lokal mat fra havet, så da ble det frokost-platte på oss med sild, fisk og reker. Turen tilbake til fastlandet gikk greit i medvind, og vi var tilbake på rute nr. 1 igjen.  Nå fulgte ruta diket sørover, langs en vei som går fra mark til mark med sauer til høyre og venstre. Hver mark er gjerdet inn, og mange grinder skal åpnes og lukkes. Men en ettermiddag med fint vær og full mage blir det en hyggelig tur med mange gode motiver. Bare se!

Stoppet for natten utenfor Højer, den siste natten før Tyskland.

Kari