Stort mer midt i blir det vel ikke?
Vi følger fortsatt den siste i rekken av planer og drar videre nordover for å ta toget tilbake til Lyon, og flyet tilbake til hverdagen. Det viser seg å være en aldeles utmerket plan, og vi får enda noen fine dager. Les videre
Langs elva der alt stemmer.
Vi hadde avklart hjemreisa, men hva skal vi gjøre og hvor skal vi dra i resten av tida vår her? Opprinnelig rute går videre nordover, og følger elva Saône. Uten at vi har avklart om det skal bli en retningstur med retur med tog eller en rundtur, tar vi av gårde etter den oppsatte ruta i retning Mâcon. Les videre
Kjent tema nytt område.
Nok en hviledag, nok en vintur. Nok en gang er vi veldig fornøyd med utfallet. Les videre
Til Lyon
Vi har alt skifta mening. Planen da vi dro var å sykle nordover til vi av kjedsomhet eller dårlig tid måtte ta toget. Nå ligger vi etter planlagt rute fordi vi regna litt feil på lengdene, men først og fremst på grunn av hetebølge og mistral. Litt «etterrøykjing» viste i tillegg at å ta tog er litt i overkant idealistisk. For eksempel er det 20 timer og 8 bytter fra Dijon til København, til Kiel er det 14 timer og 6 bytter. Det betyr at vi nok må fly hjem fra Lyon. Spørsmålet er når og hva vi skal gjøre i mellomtida, men først skal det sykles til Lyon og feires en bursdag til. Les videre
En båt med gass, Sjølveste og Kari.
Eller bare Sjølveste, som vi etter hvert kom til å kalle den. Sjølveste er elva. Her og der deler den seg i ei elv og en kanal, og da er det ikke lett å vite hva som er hva. Mer eller mindre fordi vi til tider ikke har vært så veldig elvenær. Naviki sendte oss litt hit og dit og litt opp og ned. En gang ganske mye opp, men vi kom da ned igjen. Uansett har vi rent overordna fulgt elva. Les videre
Her skal det klatres
Med stoppe-tabletter og OK fra fastlegen i Norge var vi i gang igjen. Det var Pyreneene som sto for tur. Riktignok den sørligste og laveste delen, men likevel Pyreneene. Vi kom over og skulle videre, men i løpet av den andre dagen ble det klart at vi måtte avbryte. Sykdom i familien gjorde at vi bestemte oss for å gi opp resten av turen. Les videre
Ilandstiging i Archacon
Så er vi aleine igjen. Litt vemodig, men vi gråter ikke for det. Hvem kan vel gråte når vi sykler med badestranda rett til høyre for oss nesten hele tida? Les videre
Cap Ferret
Oppholdet på odden ble fem dager sammenhengende sosialisering. Om vi sjøl kanskje er litt ute av trening, var vi hele tida omgitt av andre som behersker dette til fingerspissene. Det ble også fem dager hvor hestene stort sett fikk stå i ro, sjøl om vi ikke helt greide å avstå fra å sykle. Les videre
Her bodde vi sist vi var i Blaye
Var det her? Det er som før. Hvor har det blitt av? Husker du? Det har blitt borte!
Roar var i området første gang sammen med Leif i 1979. Vi har vært her sammen (og med Leif og Åshild og et stadig økende antall barn) i 1990 og 1999. Det er nesten rart å være her aleine. Les videre
Endelig et sted med nett. Den ordentlige historia om bursdagsfeiring kommer når kronologien tilsier det. Dett er bare en takk for en strålende 50-årsdag.
Hva kan vel være bedre enn å feire sammen med gode venner, kjæreste og yndlingsdatter? Det eneste som mangla var at favorittsønnen også var der, men han har gjort kineser av seg dette halvåret. Håndmalt t-skjorte hadde han imidlertid sørga for at kom fram til dagen.
Stor takk til alle som kom ut på odden og var med på å gjøre dagen uforglemmelig. Like stor takk til kammerater i Ringnes, og særlig til Berit som har tegna, jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang skulle bli portrettert. Bildet skal få hedersplass i heimen.
Siden invitasjonen har gått ut på dato, gjør vi etter hvert endringer på 50-års-sida. Tar bort tekst og setter inn bilder fra Cap Ferret og feiringa.
Roar
To på tur 