Straumsholmen.
Helt uten dramatikk og med sterkt begrensa lengde og helling på motbakkene, nærmet vi oss Nordmøre. Eneste plager var en periode med alt for tett trafikk og litt verkende hekkpartier. Nå har vi tilbrakt en del dager med familie i regn og kuling, men historia fra turen kommer her. Les videre
Ned mot Geiranger.
For ting ordna seg etter hvert. Med ny pedal opplevde vi alle former for vær som kan forventes sommerstid og de fleste former for motbakker.. Les videre
Vågåmo
Vi er omsider i gang med den turen vi planla for 2018, og prøvde å gjennomføre i 2020, uten hell. Turen skulle gå fra Otta, over fjellet og ned til Geiranger, opp Ørneveien og videre opp fra Valdal over Trollstigen og ned til Åndalsnes. Her kan det hende at 60 pluss kan ha tatt seg vann over hodet, men det regner vi med å finne ut i løpet av de neste to dagene. Resten av veien er nesten den vi kjører hver gang vi skal til Averøya, bortsett fra at vi må sykle om Kleive, fordi vi (naturlig nok) ikke kan sykle gjennom Fannefjordtunnelen. Etter opphold på Myrvang, sammen med barn og barnebarn, planlegges retur via Øksendal og Sunndalsøra, opp Sunndalen og tog hjem fra Oppdal.
Vi har allerede tilbakelagt Otta – Vågåmo, og er fremdeles ved godt mot. Les videre
Lisboa 2017
Sommeren 2017 tok oss fra Galicia inn i Portugal, og turen ble avsluttet i Lisboa. I år har vi tenkt å fortsette sørover langs kysten fra der vi slapp, så langt sør og vest vi kommer, før vi snur mot øst og følger Algarve-kysten til grensa til Spania. Da kommer vi ikke bare til å krysse vårt eget spor fra 2010, men også til å følge det inn i Spania og tildels på turen mot Sevilla. Les videre
Etter en friksjonsfri overfart med treretters middag i anledning Roars bursdag og stor frokostbuffet klappet vi til kai i Kiel i hht ruta. Nytt av året er at sykkelruta er lagt inn på min Iphone og at vi skal bruke et navigasjonsprogram som heter Naviki. Programmet er testet på vei til jobben, og jeg har konstatert at det i tillegg til kartposisjon gir meg fart og antall km syklet. Likevel byttet vi batteri på den gode gamle tripptelleren. I tillegg til «belte og bukseseler» har vi selvfølgelig skaffet ferske papirkart over denne delen av Østersjøruta både for Tyskland (kart nr.2 Holstein Hamburg)og Danmark (Kart nr.7 Sydsjelland, Møn og Lolland-Falster).
Ut av Kiel.
Underveis.
Vi trodde lenge at dette skulle bli en sommer uten sykkeltur. I mai ble Roar diagnostisert med alvorlig hjertesykdom, og operasjon var et faktum 16. mai. En hjerteklaff måtte skiftes pga en infeksjon han hadde for ti år siden.
Etter hvert som rehabiliterende spaserturer ble til daglig styrketrening begynte det å rykke i sykkelbeina, og vi la planer for en sein sommer-tidlig høst tur, passe flat, passe kort. Så nå er vi på ferga til Kiel, pakka trille står på bildekket, og vi slipper å ødelegge en god statistikk med sykkeltur hver sommer siden 2003 -.
Turen går som sagt til Kiel, og planen er å sykle til København og ta båten hjem til Oslo. Da får vi en smakebit av Østersjøruta i Nord-Tyskland, og så ferga til Rødby og gjensyn med Falster. Der var vi sist en gang i middelalderen, mens ungene var små og tante Trine var ung.
Kari
«Å fy faen…»
Vår portugisiske «rute-snekker» har lagt opp til svært korte dagsetapper de siste tre dagene av ruta. Til gjengjeld er etappene veldig kuperte, og inneholder grusveier som er på grensen til det sykkelbare for tungt lastete sykler og over kanten for en som drar trille. Men trilledrageren er som kjent av den stae sorten – opp skal han og opp kommer han. Ja, det er kupert, men en klippekyst med innslag av frodige elvedaler med produksjon av vin, frukt og grønnsaker byr på flere opplevelser enn en uendelig flat vei gjennom pinjeskogen. Les videre
For store til å bade – for små til å surfe (bølgene altså).
Portugal skal være et surfeparadis. Vi prøvde aldri å stå på brett, men konstaterte til stadighet at bølgene var i største laget til å svømme. Samtidig så vi unge menn i våtdrakt som lå litt lengre ute og konstaterte at bølgene var for små til det de ville gjøre. Vi surfa videre gjennom stadig mer varierende landskap med et bredt smil om munnen. Les videre
Slik ser en vei gjennom portugisisk pinjeskog ut.
To dager med kilometer etter kilometer rett fram på svært varierende underlag (men aldri brostein) gjennom planta pinjeskog. Skogplantinga ble starta på 1700-tallet for å binde sandbunnen. Det var bare kvinner som sto for plantinga fram til vår tid. De har blitt skammelig underbetalt og måtte tråkke gjennom sand flere kilometer hver dag.
Innimellom kom vi ut av pinjeskogen. Da skjedde det ting (for så vidt i pinjeskogen også…). Les videre
Flislagt kirke,
Etter dager stort sett utelukkende langs svært kommersialiserte strender, begynte kysten av Portugal nå å vise oss litt flere sider. Vi kommer til litt mindre kommersialiserte strender, flislagte kirker, åkerland, saltbassenger, kanalbyer og salte «innsjøer», men fortsatt var det heller ikke slutt på de særdeles kommersialiserte strendene. Begge dagene var det hele padde flatt. Les videre
To på tur 