Stort mer midt i blir det vel ikke?
Vi følger fortsatt den siste i rekken av planer og drar videre nordover for å ta toget tilbake til Lyon, og flyet tilbake til hverdagen. Det viser seg å være en aldeles utmerket plan, og vi får enda noen fine dager. Les videre
Kjent tema nytt område.
Nok en hviledag, nok en vintur. Nok en gang er vi veldig fornøyd med utfallet. Les videre
Til Lyon
Vi har alt skifta mening. Planen da vi dro var å sykle nordover til vi av kjedsomhet eller dårlig tid måtte ta toget. Nå ligger vi etter planlagt rute fordi vi regna litt feil på lengdene, men først og fremst på grunn av hetebølge og mistral. Litt «etterrøykjing» viste i tillegg at å ta tog er litt i overkant idealistisk. For eksempel er det 20 timer og 8 bytter fra Dijon til København, til Kiel er det 14 timer og 6 bytter. Det betyr at vi nok må fly hjem fra Lyon. Spørsmålet er når og hva vi skal gjøre i mellomtida, men først skal det sykles til Lyon og feires en bursdag til. Les videre
En båt med gass, Sjølveste og Kari.
Eller bare Sjølveste, som vi etter hvert kom til å kalle den. Sjølveste er elva. Her og der deler den seg i ei elv og en kanal, og da er det ikke lett å vite hva som er hva. Mer eller mindre fordi vi til tider ikke har vært så veldig elvenær. Naviki sendte oss litt hit og dit og litt opp og ned. En gang ganske mye opp, men vi kom da ned igjen. Uansett har vi rent overordna fulgt elva. Les videre
Le Pont d’Avignon og det gamle pavesetet i bakgrunnen.
Etter å ha jobba hardt i ekstrem varme, regn og til slutt motvind, bevilget vi oss halvannen dag ferie i Avignon. Byen som er mest kjent for å ha vært sete for ni paver på 1500-tallet. Vi brukte tida på gode restauranter, ruiner og kirker, soving og gatevandring. Men først og fremst smakte vi vin. Les videre
Rhône mot nord.
Så har vi vendt nesen og forhjula hjemover og følger Rhône mot nord. De to første dagene blir en reise mellom rismarker og vinstokker, langs kanaler, sideelver og selve elva, og med konstant nyfønet hår tross hjelm på hodet. Les videre
To på tur 