En båt med gass, Sjølveste og Kari.
Eller bare Sjølveste, som vi etter hvert kom til å kalle den. Sjølveste er elva. Her og der deler den seg i ei elv og en kanal, og da er det ikke lett å vite hva som er hva. Mer eller mindre fordi vi til tider ikke har vært så veldig elvenær. Naviki sendte oss litt hit og dit og litt opp og ned. En gang ganske mye opp, men vi kom da ned igjen. Uansett har vi rent overordna fulgt elva. Les videre
Le Pont d’Avignon og det gamle pavesetet i bakgrunnen.
Etter å ha jobba hardt i ekstrem varme, regn og til slutt motvind, bevilget vi oss halvannen dag ferie i Avignon. Byen som er mest kjent for å ha vært sete for ni paver på 1500-tallet. Vi brukte tida på gode restauranter, ruiner og kirker, soving og gatevandring. Men først og fremst smakte vi vin. Les videre
Rhône mot nord.
Så har vi vendt nesen og forhjula hjemover og følger Rhône mot nord. De to første dagene blir en reise mellom rismarker og vinstokker, langs kanaler, sideelver og selve elva, og med konstant nyfønet hår tross hjelm på hodet. Les videre
Sluse i en våtmark i Enfores de la Vignole.
Så er vi tilbake i Camargue igjen, området sør for Arles og mellom Rhônes to utløp. I 2010 var vi kanskje mest opptatt av saltproduksjon, de hvite hestene og oppdrett av kampokser. I år har vi fokusert på fugler, våtmarker og litt risåkre. Ja, også været da. Les videre
To på tur 