Så var vi der

Raskt nærmer vi oss målet, som etter hvert har blitt definert som Rock City, trønderrockens Mecca i Namsos. Vi får erfare at både landskap og målføre definitivt er Trøndelag lenge før fylkesgrensa der vi rulla av gårde i stadig bedre vær.

Oppsummeringsmessig har vi tilbakelagt 1206,51 km fordelt på 17 sykkeldager. Vi kan si at vi denne ferien har strødd feriepengene våre tynt utover kystkommunene i Nordland (og noen i Nord-Trøndelag, da), og slik sett gitt vårt beskjedne bidrag til å opprettholde bosetning i distriktene.

12. august: Brønnøysund – Naustbukta: 93,3km

Torghatten

Frokosten på prisgunstige Corner motell var rikelig nok. Utenfor hadde blomsterrabattene fått noe medfart i løpet av lørdagsnatta. Vi la ut i retning tilbake til RV17, og havnet på hjul etter paret fra Bordeaux. Været var klart på bedringens vei og vi hadde utsikt mot Torghatten det meste av veien ut Skillebotnfjorden. Dessverre var det ikke mulig å se hullet i Torghatten. Sikkert feil retning. Det var lett å sykle veien helt fram til fergestedet på Vennesund. Vi regnet ikke med at fergestedet kunne by på stort, så vi stoppet på Sømna gjestehus og spiste en høyst tilfredsstillende lunsj. Det var faktisk feil, for Vennesund fergested hadde restaurant med full meny og uteservering.

Heilhornet, Kari og en kiosk lengst nord i Nord-Trøndelag

Veien fra Holm fergested og til Kjelleidet går både opp og ned. Man passerer de to fjelltoppene Litjhornet og Heilhornet. Det sistnevnte (1058 m o h)kan visstnok bestiges greit, men sykkelbein liker ikke så godt å gå der det er stigning. Ved Kjelleidet har man to veier å velge mellom, å følge RV17 indre trase til Namsos eller ta 771 videre kystnært. Ved Bogen har man muligheten til å ta av mot Gutvika fergested, der ferga går ut til Leka. Vi valgte den kystnære ruta, det franske paret RV17. Vi har nå fått ferten av Namsos og Rock City, så vi dropper Leka, og tar veien videre mot Naustbukta, hvor det skal være campingmuligheter. Været er etter hvert ganske strålende, så en natt i telt bør det ligge til rette for. Det er bare 15 kilometer til Naustbukta, og de følger fjorden. Men det betyr ikke at det er flatt, det er korte bratte stigninger med påfølgende unnabakker. Trøndelag og namdalskysten starter som berg- og dalbane.

Roar og fangsten

Svenskene og fangsten

I Naustbukta finner vi Sildvika Camping, som er innretta mot fisketurisme. Til tross for en lang og litt krevende sykkeldag lurer vi på om det ikke nå er på høy tid å prøve fiskestanga. Det gjør vi fra brygga, og det tar ikke lang tid før Roar har makrell på den gamle møresilda til Aslak. Akkurat da kommer de svenske fisketuristene inn med båten full av fangst, så brygga blir en smule okkupert. Det blir tatt en makrell til fra berget, så da er kveldsmaten sikra. Makrell på primusen med restene fra lommelerka. Så ble vi jaget inn i soveposene av duggen som faller etter en klar dag.

Jeg snakket litt med en av de svenske damene nede på brygga. Deres Norgestur hadde en klar mataukingshensikt. Fisken skulle fryses og tas med hjem. Arbeidsdelingen var også klar: herrene hoppet rett ut av båtene og løp opp og spretta en (svensk) boksøl, mens damene ble stående igjen med fileteringen til all fangst var tatt hånd om.

13. august: Naustbukta – Namsos: 92,9km

Morrabad i tang i Sildvika

Denne siste dagen ble en tung transportetappe langs 770 og 769. Det var egentlig ikke så mye å se, selv om landskapet vi passerte gjennom var velstelt trøndersk landsbygd. Særlig var det en lang tung stigning opp mot Kolvereid. Lunsjen tok vi på Coop-kafeen på Kolvereid, der Roar helt klart fortjente et stort stykke peanøttkake med mye krem som ”trilletillegg”.

Formiddagshvil i gress på Hofles

Vindmølleparken på Hundhammerfjellet

Derfra går det greit til Hofles, hvor det er ferge over den innerste delen av Folda. Også her er det kro med uteservering. Denne gangen velger jeg heller og slange meg i gresset mens vi venter på ferga. Sommeren er definitivt kommet til Trøndelag, og denne dagen er det varmt å være syklende turist. På den andre siden av fjorden er det grei sykling til Salsnes. Den første delen gir fint utsyn utover Folda og vindmølleparken på Hundhammerfjellet på den andre siden.

Salsnes

I Salsnes var det svært idyllisk med båthavn og strand, og det hadde vært et serveringssted der som nå var stengt. Etter Salsnes var det å klatre seg opp, opp, opp, for å renne utfor ned til fjordnivå. Resten av veien inn til vi møter på tunnelen inn til Namsos er tung, selv om den har mye nærkontakt med kysten. Siden vi ikke kan sykle tunnelen kommer vi inn ovenfra og får se hele byen under oss, før vi seiler ned bakken og står i en rundkjøring. Da ligger Rica Rock City til høyre ut ved fjorden og museet vegg i vegg.

Endelig Namsos

Vi tar den like godt helt ut, og sjekker inn på hotellet. I forhold til standard er det prisgunstig. Siden dagen har vært lang og kroppen er sliten, spiser vi der også. Namdalsk tapas med skinke og ost fra Gangstad ysteri til forrett og ”forenklet fårelegg” (eller lammeskank) til hovedrett må vel være det ypperste som er å oppdrive i Namsos?

Slik endte den siste sykkeldagen vår denne ferien. Vi nådde Namsos, og selv om RV17 fortsetter til Steinkjer, kaller vi det godt fullført. Hvis jeg skulle ha gjort noe annerledes, så må det vel være å sykle Leka rundt for så å ta båten til Namsos, i stedet for berg-og dalbanen vi valgte.

Rock City

Til slutt kan jeg fortelle at vi brukte formiddagen etter på Rock City, og at det trygt kan anbefales for alle som har opplevd 70-tallet og har et forhold til Trønderrocken. Det er mye interessant film- og billedmateriell som man kan dukke ned i, og tidsriktige kulisser.

Kari