Den tredje – riktignok i 1974, men han har ikke forandra seg stort

Så er det ferie og klart for nye eventyr. Denne gangen er det Skottland som skal under pedalene. Det nye er at to skal bli tre på tur. Vi får med oss Leif som har vært venn av familien i mer enn 45 år. Vi sykla sammen på Jylland 1986, siden har vi han mistenkt for ikke å ha sykla så alt for mye. Leif er imidlertidig genetisk disponert for utholdenhetsøvelser og skal visstnok hatt ei intensiv oppkjøring til turen, så vi ser slett ikke bort i fra at den ene kommer til å ta rotta på de to i motbakkene.

Turen starter 1. august med fly fra Gardermoen til Edinburgh. Forhåpentligvis har vi det meste på stell. Planlegginga gikk rimelig greit. Sida til Sustrans, en britisk organisasjon for gåing, sykling og offentlig komunikasjon har et ganske oversiktlig og godt digitalt kart, en del ruteinformasjon og nettutikk hvor vi fikk kjøpt kart (1:100 000) som da de kom i posten viste seg å være både gode og stort sett ferskvare.

Så billetter, ruteplanlegging og kart gikk greit, det som viste seg ikke å være fullt så greit var å skaffe overnatting første natta. I tilfelle forsinkelser, sykkeltrøbbel eller noe har vi til hensikt å starte med en kort dag og vite at vi har rom for natta. Vi hadde sett oss ut Glasgow som ligger et godt steinkast fra Edinburgh. Da vi entra hotels, booking og en del andre dottcomer fant vi at alt var opptatt og hadde i utgangspunktet kosta tre til fem ganger så mye som vanlig tariff. Det fikk oss til å ane ugler i mosen, og etter litt sørfing fant vi fuglen. Vi ankommer de britiske holmer siste helga i The Commonwealth Games, Samveldelekene, som arrangeres hvert 4. år og for første gang er lagt til Glagow. Det betyr ikke bare smått med rom i herberget, men også trafikk-kaos og en hel rekke stengte sykkeltraseer.

Kari fant likevel til slutt et rom for natta og vi har pønska ut en trase utenom faenskapen. Det betyr at vi er klar for regn, vind, motbakker og ale og whisky. Snart tråkker vi løs…

Roar