Steingjerde på Dønnes

Fortsatt var ikke den gamle salta seien klar til å spises. Derimot fikk vi servert regn, motvind og kystkultur.

10. august: Sandnessjøen – Belsvåg: 86,9km

Frokosten var rikelig, og vi rakk ferga til Dønna. Dette er bare en av de mange mulighetene for øyhopping langs kysten. Vi velger denne fordi det er en ordentlig sykkeltur å sykle øya fra nord til sør, og at vi kan ta ferge til et annet sted sør for Sandnessjøen. Dønna er ikke stor, men den er egen kommune.

Nordover sykla vi forbi Nordvik gamle handelssted

Været var ikke helt strålende, og værutsiktene enda mindre strålende. Vi gikk av ferga på Bjørn, og syklet først nordover øya. Det blåser ganske kraftig, ett sted står det 10 m/s. Nordover har vi den i ryggen, og det er ganske behagelig. Men det betyr at vi får den imot når vi snur, så vi lar være å stoppe på det som er interessant å se på vei opp, for å kunne få et opphold i motvindsyklinga på vei ned.

Dønnes kirke

Vi sykler opp til Dønnes i nord. Der ligger både Dønnes kirke som er fra middelalderen og har en krypt med balsamerte kropper. Dessverre er ikke kirken åpen for omvisning når vi er der tidlig på formiddagen. Siden har vi fått høre at den omvisningen hadde omfattet krypten, så den hadde nok vært verd å vente på.

Istedenfor ble det kaffe og kaker på Dønnes gård. På gården er det også mulig å overnatte og bli servert middag. Et opphold der kan kombineres med en tur opp på Dønnesfjellet, noe som så ut til å være en overkommelig og sikkert hyggelig utflukt i godt vær.

Etterpå ble det å legge seg på været og tråkke i vei mot sør. På Glein stoppet vi for å se på fallosen som står på en gravhaug. Det er en ganske informativ plakat som forteller fallosens antatte historie, samt om fruktbarhetssymboler og – dyrkelse i eldre tider i Norden..

Kari og fallosen

Så begynner det å regne. Etter hvert ganske kraftig. På Nordvik gamle handelsted stanser vi også. Her blir vi umiddelbart tatt med på omvisning av en entusiastisk kar, som viser seg å være opprinnelig serber. Vi får en grundig innføring i husets historie og i måten huset er tatt vare på og i bruk, etter at det ble overtatt av Helgeland museum. Bl a annet fikk vi vite at vanskjødsel har reddet huset fra å bli ødelagt av modernisering, og at det har opprettholdt den historiske verdien. Det er herlig å høre når noen er så stolt over å ha gjenskapt tidstypisk tapet og vinduer med blåste glassruter.  Omvisningen inkluderte også kaffe og vafler (stekt i et 100 år gammelt vaffeljern etter en like gammel oppskrift). Et veldig annerledes museumsbesøk – kan sterkt anbefales

Kari og serberen

Regn og motvind

Resten av turen sørover Dønna var fylt av regn og motvind. I sør går veien like under Dønnamannen, men den lå innhyllet i tett tåke. I motsetning til nord på øya er det ganske øde i sør, ingen tettsteder.

Helt i sør går det bru over til Herøy, som også er egen kommune. Kommunen består naturlig nok av et knippe øyer, noen med bruer mellom. Turistmessig er det vel Seløy og kommunesenteret på Herøy som har tilbud. Da vi nådde Herøy, og konstaterte at det var en stund igjen til ferga til Sørvik gikk, var vi klissvåte og kalde og nærmest datt inn på kiosken. Mikrobølgevarmet baguette smakte helt ok, og ble toppet med softis. Noen hundre meter i retning fergekaia oppdaget vi Brygga, som faktisk hadde restaurant. Ja, noen ganger snubler man over og noen ganger snubler man forbi –

Vi hadde peilet oss inn på campingplassen på Belsvåg gård. Der forstyrret vi den 86 år gamle campingdriveren midt i en OL-sending. Han hadde ledige hytter, og vi fikk til og med låne en ekstra hytte til å tørke tøy og utstyr i. Prisen var også svært gunstig. Hyttene så slik ut inni som jeg husker det fra min barndoms campingturer, men for øvrig var alt i høyeste grad velfungerende. På nabohytta var det et fransk par som også var på sykkeltur. De viste seg å være fra Bordeaux, og vi holdt på en måte følge med dem de neste to dagene. Kveldmaten ble rester av ost og pølse og rødvin fra polet på Ørnes.

11. august: Belsvåg – Brønnøysund: 52,1km

Kaffebrenneriet i Forvik

Denne dagen ble en dag styrt av ferger. Vi kom oss raskt til Tjøtta på lettsyklete veier og det passet så godt med ferga at det ikke ble tid til å oppsøke kusine Bjørg på Tjøtta. Overfarten til Forvik tar en time. På Forvik hadde vi tenkt å spise lunsj på Handelsstedet Forvik som er kjent for sin kokk med fortid fra Hellstrøms kjøkken og verdens nordligste kaffebrenneri. Kjøkkenet åpnet ikke før halv fem, og det ble litt lenge å vente. Vi kjøpte kaffe til vår turkanne og en ny espressokopp, som ble godt pakket i bobleplast. Doble cappuccino var en kjærkommen avveksling fra de mange koppene med tynn fergekaffe.

Opus av himmel og jord

Det er 17 km med grei vei til neste ferge fra Andalsvåg. Langs denne veien skjer det ikke annet enn at det er mulig å se et nytt skulpturlandskap ”Opus av himmel og jord” (hvis jeg husker det korrekt). Nevnte jeg været? Som i går, men noe mindre regn.

I regn mot Andalsvåg

Pga av det samme regnet bestemte vi oss for å ta en tidlig kveld med overnatting og muligheter for en ordentlig middag i Brønnøysund. Stikk imot normalt ringte vi og reserverte rom på Corner Motell midt i byen. Motellet ligger over en populær bar, og siden det var lørdag kveld advarte de mot støy utover natta. Vi tok sjansen, og angret ikke på det. Om man tåler festglade mennesker som kauker litt i gata er vel en slags syretest på om man fortsatt er ung nok til ikke å måtte stemples som gammel og sur?

Fiskemiddag ble det på brygga. Både kveite og breiflabb smakte ferskt (besto Nordmøringstesten), og hadde en touch av Østen med wokete grønnsaker og chili i sausen. Det hadde nok noe med at betjeningen (og sikkert driveren) var asiater, og det fantes en liten buddah på hylle mellom garnblåser og annet maritimt garnityr. Is med baileys over til dessert.

Utover natten hørtes litt festkauking, men ikke høy musikk, og vi la merke til at stemmene hørtes mest trønderske ut nå. Vi nærmer oss slutten på Nordland.

Kari