Kystriksveien 2 – Helgeland nordfra

Ugress før Stokkvågen

Helgeland er øyer og åpent hav og mektige utsyn – som noen ganger er blitt borte i skodda. Men vi hadde sett fram til gammelsalta sei, den ble vi snytt for.

8. august: Reipå – Jektvik: 67km.

Kari får tida til å gå på Ørnes

Lesing av fergeruter er en aktivitet som kan medføre en del stress når man er på sykkeltur. Så det bestemmer vi oss av og til for å la være. Denne dagen førte det til en lang formiddag på Ørnes. Dit var det åtte korte kilometer fra Reipå, og før vi kom til fergekaia stoppa vi og leste fergeruta. Ferga var akkurat gått, og neste gikk ikke før om nesten fem timer! Tiden ble brukt godt: på kafeen på senteret spiste vi frokost og gode hjemmebakte kaker mens vi benyttet oss av bredbåndet Kysttele og Meløy Energi (ganske sikkert) har skaffet kommunen. Etterpå gjorde vi noen nødvendige og noen unødvendige innkjøp, før vi ruslet langs kaia og sjekket menyen på Ørnes hotell.

På toppen av stigninga fra Bjørangsfjorden sto nok et skulpturlandskap

Klokka var nesten fire før vi syklet fra Vassdalsvik. Vi hadde ikke kommet langt før vi møtte på et skilt som varslet veiarbeid i 27 kilometer. Asfalten var skavet av i lange strekninger og erstattet med grov grus. Ikke akkurat noe for trillehjulene. Heldigvis varte det bare i en drøy mil. Det var en lang tung stigning opp fra Bjørangsfjorden før vi kom til Halsa. Der var det en åpen pub som serverte mat. Det var bra, for da var vannbakkels fra Ørnes for lengst brukt opp som drivstoff.

I bunnen av Tjongsfjorden ligger det et fint gammelt kraftverk

Veien fra Vassdalsvik til Halsa er egentlig ikke en del av RV17, men eneste mulige vei for syklister som ikke får lov til å bruke Svartisen-tunnelen. Vi rakk ferga fra Forøy til Ågskaret med god margin. Vi får en fin kveld med sykling rundt Tjongsfjorden, og vi må gjennom den 3,2km lange Strømdalstunnelen, som for det meste heller svakt oppover. Det er lite eller ingen skulder, men tunellen er godt opplyst og det er god luft og moderat med trafikk.

Det er sent før vi er framme i Jektvik, der eneste overnattingsmulighet er Sjåvik Overnatting. Der bor vi riktig bra i hytte a la trailer-home, beregnet på fisketurister. Det ble en effektiv sykkelettermiddag.

9. august: Jektvik – Sandsnessjøen: 56,5km

Utsikt fra veien i Kvina

Endelig sommer – ei lita stund

Dagen starter med overfart Jektvik – Kilboghavn. Det tar en time, så vi får god tid til frokost og kaffe. For å unngå å sykle over Sjonfjellet som innebærer mye tung klatring og en dag ekstra sykling, skal vi ta hurtigbåten fra Stokkvågen til Sandnessjøen. Den går bare tidlig om morgenen og om kvelden. Det er bare 25km til Stokkvågen fra Kilboghavn. Det betyr at vi har en hel dag å bruke i nærområdet.

Vi tar turen ut til Tonnes, hvor det skal være fint utsyn utover mot fjellet Hestmannen og Trænahavet. Det er bratt oppover etter ferga, så tar vi av mot Tonnes, og vi ruller raskt ned til havnivå igjen. Det er en virkelig fin dag med sol. Veien utover går langs fjorden hele veien, og når vi nærmer oss Tonnes passerer vi mange fine strender. Det er noen unger som bader på en av dem. Ute i havet ser vi den karakteristiske silhuetten av Træna. Dvs vi vet ikke at det er Træna, og jeg gjetter på Dønna. Siden finner vi ut at det må være Træna.

Brygga på Tonnes, Hestmannen bak Kari-dama

På Tonnes er Oscarbrygga, hvor den gamle brygga er gjort om til restaurant og overnattingssted. Vi er der like før den åpner, og får en øl ute. Lunsjen blir hval carpaccio og fiskesuppe, som smaker helt ypperlig. Carpaccioen holder helt mål, selv om jeg synes at Roar sin er bedre. Vi stopper og bader på vei tilbake. Det er nok i grevens tid, for det er i ferd med å skye over. Siden temperaturen er lav blir det veldig fort kaldt når sola blir borte.

Kroppsdyrkinga har kommet til Kvina også

Vi stopper på butikken på Kvina og kjøper inn litt nødproviant før den stigningen som kommer før vi er opp på RV17 igjen. Veien videre til Stokkvågen er lett og grei. Det er blitt ganske ruskete vær, men heldigvis er det et venterom på fergekaia. Kafeen er lagt ned også her.

Hurtigbåten kommer som den skal, og turen til Sandnessjøen tar en drøy time. Båten trafikkerer kysten fra Bodø og sørover til Sandnessjøen, og det er god plass om bord. Siden vi er framme i Sandnessjøen så sent orker vi ikke å bruke mye tid på å lete etter hotell, så vi tar Rica like overfor kaia. Siden vi skal videre til Dønna dagen etter er det praktisk å være i nærheten av kaia. Hotellet er noe overpriset, men helt fint.

Kari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s