Energiproduksjon langs pilgrimsleden

Hvordan vi klarte så lange dagsetapper i den fryktelige motvinden, står for oss som et under. Kan det ha sammenheng med at vi er på pilegrimsveien?

Dag 109: 6. september: Nájera – Burgos: 96,5km

Om morgenen oppdaget Roar at han hadde glemt fleecegenseren sin på en av tapasstedene fra dagen før. Det ble å gå tilbake i egne fotspor, og der hang den ganske riktig sammen med andre gjenglemte plagg i baren.

Krisebocadilla i liten landsby

Det skulle vise seg å være langt mellom lyspunktene denne dagen. For det første var N-120, som vi skulle følge videre, svært trafikkert. Etter kort tid begynte det å blåse, og den vinden gikk midt i mot. I Belorado hadde vi planlagt en god lunsjstopp, men den landsbyen var rett og slett stengt pga landsbyfest! Ingen inviterte oss med på festen, men det var tydelig at det skulle være både grill og musikk. Heldigvis var det mulig å få en bocadilla i en senere landsby, selv om det var blitt etter lunsj.

Nok en dag i spennende landskap

Vi var litt bekymret for motvinden over Montes de Oca, hvor vi skulle opp på 1150m (fra omtrent 770m). Det gikk faktisk greit, fordi vi fikk det jeg pleier å kalle ”Tveitabakken-effekten”: når man sykler opp en bratt bakke når det er motvind, vil bakken gi ly for vinden helt til man runder toppen. Vi mener vel nå at motbakke er bedre enn motvind. Etter dette rulllet vi greit ned til Burgos, som er en av de større byene på veien til Santiago. Det tok lang tid å komme inn til det historiske sentrum av byen, men der fant vi et hotell med greit prisnivå. Syklene måtte denne gangen med heisen opp i fjerde etasje, mens vi fikk rom i annen!

Vi var sliten etter en dag i motvinden, og falt nærmeste sammen over en pilgrimsmeny, som var under middels god. Etter å ha hevet blodsukkeret til et nivå der vi i det minste så klart og orket å gå, gikk vi på bar og drakk god vin og smakte et par veldig gode tapas. Blant annet en av de rettene Burgos er kjent for, blodpølse. Den er det kokt ris og løk inni, og den er krydret med svart pepper.

Dag 110: 7. september: Burgos – Frómista: 79,6km

En bit av katedralen i Burgos

Det var frokostbuffet på hotellet, så vi slapp å starte dagen med kun en cafe con leche med søtt bakverk, som er den mest vanlige frokosten. Her var det til og med brunt toastbrød og ost og skinke.

Fortsatt vind langs N-120

Vi kunne følge pilegrimsruta ut av byen, så måtte vi igjen følge N-120. Det blåste kraftig motvind, og det var mye tungtrafikk på N-120. Vi suges lissom mot bilene av vinden, og det trengs ekstra krefter for å holde sykler og trille på rett kurs. Vi stoppet på en sted langs N-120, som het Villavouva de Argaño. Først hadde vi tenkt bare å ta noe å drikke, men spisesalen var i ferd med å fylles opp av menn i arbeidstøy og menn fra lastebiler. Ofte et tegn på god mat. Det var det. Enkel og mettende. Desserten var en fersk ost med en skive av noe middels søt fruktmasse som var geleaktig, og den var ikke så god, men sikkert sunn. Denne rikelige menyen med tre retter, vin og vann kostet bare 10 euro enda det ikke var en eneste pilegrim langs N-120.

Det neste som skjedde langs N-120 var at trilla punkterte. Den gamle slangen ble lappet på nytt, men det holdt ikke, og etter en stund punkterte den igjen. Da begynte det selvfølgelig også å regne. Denne gangen ble slangen skiftet. Ettermiddagen fortsatte med regn og vind, men vi kunne heldigvis ta mindre veier til Castrojeriz, som var litt forfallen og tom for pilegrimer. Vi fortsatte til Frómista, der vi fant en hostal som hadde det meste av det vi trengte, som varm dusj, godt øl og mat uten å gå ut i regnet.

Kari