Pilegrimene og vi del 1, over Pyreneene igjen

En slakter fra Ems og hans muldyr på vei over Pyreneene

Å sykle over Pyreneene blir litt lettere for hver gang. Det var jo bare svært varmt og svært bratt, så var vi over. Mer slitsomt var terrenget bak som gang på gang førte oss til nye dumper og humper, mest som en evig gjentagelse av seg sjøl.

Dag 106: 3. september: Valcarlos – Pamplona: 67,7km

To på en topp igjen

Det hjelper alltid at det har vært en god natts søvn og en god frokost når dagen skal starte med å klatre mange høydemeter. Hvor mange har ikke kartene våre klart å fortelle oss, men toppen ble nådd på 1057m. Vi var egentlig bare sånn middels slitne, for det går litt rutine i denne klatringa. (Nei, det er ikke skryt, det er bare det at å klatre samme antall høydemeter kan føles veldig forskjellig. Disse var med forkjølelse, uten at det var et problem.) Vi så litt på pilegrimene, noen hadde dårlige sko og hovne bein, og noen hadde tunge sykler. Den mest bemerkelsesverdige var en slakter fra Ems, som reiste med muldyr og vogn. Køen bak han oppover bakkene ble ganske lang. Han hadde reist med muldyret hjemmefra, og var svært fornøyd med turkameraten, som kun spiste gress langs veien. Det var visst også plass til han i albergoene (eller rettere sagt utenfor -).

Klar for pinxtos!

Det gikk litt nedover til Roncevalles, der vi spiste lunsj. Vi fulgte pilegrimsruta og delvis N-135 videre mot Pamplona. Det gikk litt opp og litt ned, men vi kom overraskende fort fram. Inn til sentrum av byen var det overraskende fin og godt merket sykkelvei. Vi fant en billig hostal, og gikk ut for å plukke pinxtos og drikke godt. De siste dagene har vi begynt å lure litt på om og når høsten kommer til Nord-Spania. Vi hadde ventet kaldere vær, men sola skinner og det er varme kvelder igjen.

Dag 107: 4. september: Pamplona – Estella: 52,7km

Tapas-runde om kvelden har vi funnet ut at ofte medfører at jeg får for mye å drikke, og Roar får for lite å spise. Det er ikke mye mat for pengene, men det er gøy og hyggelig! Pamplona har mye god tapas, som kalles pinxtos i Baskerland.

Varm dag på veien

Det ble en ganske kort, men varm og slitsom sykkeldag. Vi tullet en del med veien ut fra Pamplona. Pilegrimsruta var ikke så sykkelbar med grus og bratte bakker. Vi fant ut at det var best å følge NA1110 til Puenta-del-Reina, noe som innebar klatring over Alto del Perdon. Noen ganger kan 770m være høyt nok. Etter at det er bygget motorvei blir av og til den gamle veien som går parallelt liggende som en sykkelvei med høy kvalitet. Slik er det med NA1110. Vi fulgte den videre til Estella, hvor det var en fin campingplass med benker og bord til folk med telt og åpen restaurant og butikk med vareutvalg. Vi snakket med tre nederlandske herrer, som var tidligpensjonert fra et teleselskap. De syklet også pilegrimsruta, og hadde syklet hjemmefra (Zwolle).

Dag 108: 5. september: Estella – Nájera: 83,9km

Ned til Logroño

Neste dag fortsatte vi å følge NA1110 parallelt med motorveien. Det ble grei sykling fram til Logroño. Der spiste vi en ”pilgrimslunsj”, som er en tre retters meny for 8-10 Euro, bestående av salat eller en mettende suppe, kjøtt eller fisk med poteter eller frites og en enkelt dessert. Det er egentlig bare middels mye mat når man går eller sykler hele dagen. Det skal komme til å bli en del pilgrimsmenyer for oss etter hvert. Denne hadde i hvert fall hjemmelaget karamellpudding og en kraftig grønnsakstuing til forrett. På vei ut av Logroño hadde vi en etappe med noe sykling på grus gjennom et friområde, før vi igjen fulgte småveier parallelt med motorveien fram til Nájera. Der fant vi raskt campingen nesten inne i sentrum. Der traff vi igjen de samme syklende nederlederne fra forrige campingplass. Flere campere var det i grunnen ikke der. Det er tydelig at campingsesongen er på hell. Det er god plass, men begrenset service.

Søndagsveld på Plass i Nájera

Søndag kveld var tydelig en kveld på byen for beboerne i Nájera for det var fullt av folk i barer og restauranter. Sentrum fordelte seg på hver side av en elv. Vi spiste god tapas og drakk Rioja, for dette var visst en liten svipp innom det vinområdet. Det er også tydelig at vi er ute av Baskerland, for alle X-ene og den doble navninga er det slutt på. Det samme gjelder vin fra Navarra.

Kari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s