En grå og to våte

Regn

Grått og vått

Så er vi i gang. Været innleda som vi langt på vei hadde forventa, grått og vått. Men syklene virker, syklistene virker og det virker som severdigheter og gode grunner til å stoppe opp litt ligger på rekke og rad. Allerede dag to erfarte vi det som virker bli et gjennomgående problem, å finne et sted å sove. Dersom du ikke er av de som mener det svært usikre bidrar til å løfte ferien, så er du med dette advart mot ferie i Skottland i august om du ikke har telt eller alt er planlagt og bestilt på forhånd.

Fredag 1.8 Edinburgh flyplass – Cumbernauld: 63,7km

Flyet

Rad 1

Vi møtte opp på flyplassen i god tid fordi vi regnet med at det ville være mye om og men med tre sykler som skulle avgårde samtidig. Det var det ikke. Syklene ble raskt ekspedert, og snart satt vi som de eneste passasjerene på seterad 1, ja, egentlig de eneste på de fem første radene. Dette var det blitt regnet på – at fullprisbilletter ville lønne seg når man skal ha med sykkel, en veske og dessuten trenger frokost. Og frokost fikk vi. Flyturen bød ikke på spenningsmomenter av noe slag, og alle vesker og sykler kom hele fram til Edinburgh.

Union Canal

Union Canal

Etter litt skruing og rigging var vi snart på hjul. Kartet over rute 75 og 754 var også tydelig nok til å få oss fra flyplassen i Edinburgh til nærmeste treffpunkt med Union Canal i Ratho, 6 km fra flyplassen. Vi fant Bridge Inn ved kanalen, og fikk smakt de første skotske øl. Sykkelrute 754 følger Union Canal, den går for det meste på grus og noen ganger er den ganske smal, særlig når den går under en bro. Men det er godt merket. Det er båtliv på kanalen med husbåter og andre fritidsbåter. Kartene fra Sustrans er greie å følge, det er merket av hvilke landsbyer og andre steder langs veien som har steder å spise og overnatte. Været var det ingen grunn til å klage over, det vekslet mellom jakke av og jakke på, og regntøyet var ikke framme.

Det ble lunsj med fish-and-chips på Tally Ho i Winchburgh. Ølet vi likte best de første dagene het Tennent`s. Like før Falkirk møtte vi en dansk dame som syklet alene med trille fra Radical Design på en lite sammenleggbar sykkel. Hun hadde vært på tur i seks uker, og kunne melde om at det var vanskelig å finne både camping og overnatting generelt (hmm). Hun syntes denne sykkelveien var i overkant spennende, og da tenkte hun nok på en 700 meter lang tunnel som kanalen gikk gjennom like etterpå. Der var det mangelfullt med lys, smalt og litt glatt, så sykkelen måtte trilles.

Hjulet

Allerede første dag kom vi til den første severdigheten, The Falkirk Wheel. Det er en helt spesiell sluse der båter tas mellom Union Canal og Forth and Clyde Canal, der det er en høydeforskjell på 115 fot. Hjulet ser mer ut som en kjempeklo enn et hjul. Vi drakk kaffe og spiste softis mens vi så båter reise oppover til Union Canal eller nedover til  Forth and Clyde. Det var også en turistbåt man kunne ta dersom man ville oppleve forflytningen.

Det er ganske friksjonsfritt å følge en kanal. Utfordringa kommer når vi skal finne veien til vårt forhåndsbestilte Premier Inn-hotell, de eneste rommene Booking.com fant på vei mellom Edinburgh og Glasgow. Det skal ligge i Cumbernauld, og da må vi bort fra kanalen og finne sykkelbar vei utenom motorveiene inn mot Glasgow. Første avkjøring er bom, på den neste kommer lokalbefolkningen oss til unnsetning. Et sykkelentusiastisk par bor like ved kanalen i Banknock, og de forklarer oss veien inn til Cumbernauld via mer eller mindre trafikkerte veier.

Framme på hotellet

Hotellet skal ligge bak en KFC. Alt stemmer, og vi overlever noen litt uortodokse kryssinger av veien, og der ser vi jammen skiltet til KFC. Cumbernauld er lite annet enn en «mall-strip» med de vanlige kjedene, bl a vårt kjedehotell. Tviler sterkt på at vi hadde funnet uten hjelp fra lokalkjente. Det ble middag på BeefEater som er både middagsopsjon og der frokosten inntas for hotellets gjester. Vi spiser spare-ribs og kylling, og synes vi har fått mye ut av feriens første dag. Vi har til og med mestret sykling på motsatt veiskulder av hva vi er vant til. Sengene på Premiere Inn er prima, så det blir en god natts søvn.

Lørdag 2. august: Cumbernauld – Gourock: 80,85km.

Endelig på brua over motorveien

Neste morgen går vi rett i regntøyet etter «full English breakfast». Det er lett regn. Dagen første utfordring er å finne tilbake Forth and Clyde, uten å måtte sykle på de sterkt trafikkerte veiene. Leif har sjekket google maps, og etter en bom finner vi en gangvei som i hvert fall går i riktig retning. Vi må over motorveien, og det skal finnes en over- eller undergang. Leif og Roar stopper en tenåringsgutt, men har vanskelig for å forstå hva han faktisk sier, men det virker som han bekrefter at det fins en gangbro. Vi tar den veien vi tror det er, ned en sti og bortover en grusvei gjennom skogen. Det kommer til syne en gangbro, og så er vi på samme side av motorveien som kanalen. Med enda litt mer lokal hjelp finner vi kanalen og riktig retning mot Glasgow.

Fremdeles heter sykkelveien 754, og går langs kanalen. Det er godt å slippe å sykle gater inne i Glasgow. Vi passerer sentrum trygt og godt på kanalens bredd, og merker fint lite til de pågående Samveldelekene. Vest for sentrum begynner det å bikke nedover mot fjorden, via mange sluser. Ved sluse nr. 27 spiser vi lunsj på en pub som heter akkurat det (Lock 27). Det er sandwich og dagens suppe med vår venn T i glasset (Tennent`s).

Kari og Auchentoshan

Dagens severdighet har jeg planlagt i lang tid. Det er besøk på Auchentoshan destillery. Det ligger i Old Kilpatrick vest for Glasgow. Sykkelveien går nesten dit. Ved Erskines bridge tar man av, og må følge veiskulderen på en litt for stor vei i retning tilbake mot Glasgow. Heldigvis ser man fort destilleriet på den motsatte siden av veien, og like etter kommer en bro over veien, og så er man der. Vi kom i grei tid for neste omvisning, som var interessant. Damen som viste oss rundt var «smaker», foruten å kunne de vanlige vitsene om at kyrne i Skottland er lykkelige fordi de fores på gjæret bygg etter spritproduksjonen og at englene får sitt når spriten fordamper under lagringen. Vi fikk se produksjonslokalene, men produksjonen sto fordi det var ferie. Etterpå fikk vi smake ulike lagringer (bourbonfat, spanske sherryfat og cask strenght). Det var en fin ettermiddag.

Port Glasgow

Port Glasgow

Etterpå var det begynt å regne kraftig. Likevel ble det å sette seg tilbake på sykkelen og følge veien tilbake til Erskines bridge, og over river Forth. Vi er ikke på sykkelveien, men må sykle småveiene til vi tar igjen rute 75 i Port Glasgow. Allerede i Bishopton begynte vi å lete etter hotellrom. Vi fant ingenting der, og heller ikke i Langbank. Port Glasgow har nok tidligere vært både havn og verftsby, men delvis kondemnerte blokker på østsiden av byen tydet på at det var en stund side. Hotellet var nok for lengst nedlagt, og resten av næringslivet slukt av en enorm Tesco-etablering.

Det regner kraftig og vi må bare komme oss videre til Greenock. Vi finner ikke sykkelveien, men det går greit å finne veien dit likevel. I Greenock er det ikke plass på Premier Inn og Holiday Inn har akkurat mottatt en busslast. Men de unge ansatte på Holiday Inn synes nok synd på de middelaldrende druknete kattene som kommer inn i resepsjonen. De begynner å ringe rundt, og finner rom til oss på The Spinnaker Hotel i Gourock en halv times sykling langs fjorden på sykkelrute 75.

På vei dit bøtter det fortsatt ned, og den fotografiske dokumentasjonen er derfor mangelfull. Det er litt dumt, for inn til Gourock tok sykkelveien en vending vi aldri gjennom en årrekke på sykkel rundt i Europa har opplevd maken til. Først la den av gåre i en svært trang passasje mellom en fergeterminal og fergeleiet, så tok den en sving til venstre og var inne på en av plattformene til den lokale jernbanestasjonen, før den tok veien inn i stasjonsbygninga, forbi billettluka og ut hoveddøra. Riktig nok sto det et skilt om at man skulle gå av sykkelen, men det var ikke nødvendig for det var automatiskes døråpnere i begge ender.

The Spinnaker er veldig hyggelig, og har et livlig spisested. Så vi slipper å gå ut igjen. Maten er god, ølet likeså, og vi smaker på whisky fra Jura.

Søndag 3. august: Gourock – Tarbert: 53km

Morrastemning utenfor The Spinnaker

Frokosten var «full scottish» med haggis og blodpudding. Dermed var grunnlaget lagt for en dag på pedaler. Første etappe var fem minutter videre til McInroys point, der ferga over til Hunter`s Quay på Cowal gikk. Så ble det å sykle rute 75 videre over Cowal. Det er til dels ganske kupert, og ganske glissent befolket. En bakke er merket med 20% stigning, og der må noen av oss trille.

Regn

Syklister i regn

Da vi skal ta fatt med stigningen opp fra Ormindale bøtter det plutselig ned. Vi står lenge under trærne og venter til det verste har gitt seg, men blir ganske våte. Det blir ikke lunsj før vi er i Tighnabruaich, og da er det ikke så langt igjen til Portavadie, der ferga går over Loch Fyne til Tarbert. En loch i Skottland kan både være ferskvann og saltvann, Fyne er salt, og området er kjent for gode skalldyr.

Tarbert

Tarbert i regn

Det heslige været og utsiktene til å finne overnatting gjør at vi bestemmer oss for å overnatte i Tarbert, som er en ordentlig by selv om den er liten. Herfra er det bare noen få miles til Kennacraig, der fergene går til Islay. I Tarbert er det klaff på første stedet vi går inn, The Fregatte i Harbour street. Vi får rom med felles bad, billig og greit. Middagen ble inntatt på Starfish, der de hadde moules frites og muskadet. Det smakte utmerket.

Kari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s