Da vi sykla over Saltstraumen så vi ned…

Klikker du på Les mer vil du finne ut at vi kom greit til Bodø. Der starta vi på kystriksveien og nasjonal sykkelrute nr. 1 (og for den del EuroVelo rute nr. 1). Der sykkelruta starta sto det et skilt, siden har skiltinga glimra med sitt fravær, slik er det i Norge.

6. august: Kjerringøy – Saltstraumen: 77,59km

Det første vi gjorde neste morgen var å besøke Kjerringøy gårdsysteri, der det både var servering og gårdsbutikk. Da vi kom var lunsjbuffeten klar, men vi hadde nettopp spist frokost, så vi nøyde oss med kaffe med kanelboller fra steinovnen, og en prøvesmak av det hjemmebryggete ølet (pale ale var det de hadde igjen, og Roar syntes den var god). Vi benyttet sjansen til å kjøpe inn litt til kjølebagen. Rødkittosten fra Kjerringøy har faktisk fått pris for Årets ost i 2011, så den måtte vi ha, og glass med fikenmarmelade og salatost med hvitløk.

På vei til Misten passerte vi

Vi droppet både museet Gamle Kjerringøy Handelssted og Zahlfjøset med utstillinger og klipp fra filmatiserte Hamsun-bøker. Vi måtte nok ha ventet på at det skulle åpne, og hvem bryr seg om Hamsun? Veien videre til Misten og ferge over til Festvåg var lettsyklet, og på en solskinnsdag er det bare å velge og vrake mellom de mange strendene med fantastisk beliggenhet. Nå er vi vanligvis ikke noen badepyser, men denne dagen innbød ikke været til badestopp. Men strendene ligger virkelig tett, og jeg kan se for meg en fin søndag ettermiddag der ungene bader mens bilen står i fergekøen. Det sto et skilt med varsel om kø da vi nærmet oss, og etter det var det minst seks strender.

Paviljongen

Fra Festvåg regnet det litt. Trafikken inn mot Bodø var merkbar. Særlig ubehagelig var anleggstrafikken til og fra golfbanen på Geitvågen, der det åpenbart var bruk for mer masse. Like før Bodø måtte vi opp en virkelig tung motbakke, som rettelig bar navnet Bratten. Etter det rullet vi greit inn til sentrum og stoppet i gågata utenfor Glasshuset. På Paviljongen spiste vi en svært sprø fish-and-chips basert på fersk torsk, som det helt klart kan skrives hjem om, – og det er vel det vi gjør.

Ny bru på gang på Tverrlandet

Kveld ved Saltstraumen

Vi hadde ingen planer for øvrig om opphold i Bodø. Så vi tok RV 80 ut av byen i retning Fauske. Til alt hell var det sykkelvei helt til Tverrlandet, der den stoppet pga arbeid med ny bru. Vi tok de mindre veiene fra Løding og videre til Saltstraumen. Her var veien faktisk for første (og siste?) gang merket nasjonal sykkelrute nr. 1. Gråværet fra tidligere på dagen var i ferd med å lette, og da vi kom til Saltstraumen, lå det an til en fin kveldshimmel.

Vi slo ut med håret, og tok inn på Saltstraumen hotell. Det har en strålende beliggenhet på Bodø-sida av straumen med solnedgangen i restaurantens vinduer. Rundt hotellet er det stier langs vannet der man kan finne sitt sted å stirre ned i malstrømmen. Hotellet har også over middels fine rom med egen inngang.

Vi orket stekt sei og fiskesuppe til kvelds og hvitvin i glass som passet godt til. Vi gikk en tur langs straumen mens sola gikk ned, og det er vel bare å innrømme at Saltstraumen ikke er en ”hype”.

7. august: Saltstraumen – Reipå: 84,2km

Et nordnorsk fenomen – grillhuset. Dette eksemplaret står ved Holmsundfjorden

Så er vi i gang på Kystriksveien. Det er fin vei, men av og til litt mye trafikk. At den går langs kysten er sjølsagt sant, men det betyr på ingen måte at den går i fjæresteinene. Det er mye opp og ned, og leggene får kjørt seg. Første stopp er bensinstasjonen på Nygårdsjøen med is og kaffe. På Kjøpstad stopper vi og spiser lunsj på Fjordbua, som har fin utsikt utover båthavna og fjorden bak. Fra Kjøpstad og videre langs Holmsundfjorden er det så lettsyklet at vi kommer en mil på litt over en halv time. Videre til Skauvoll er det tre tunneler på rappen, den lengste på nesten en kilometer. De er godt opplyste og byr ikke på ubehag.

På hotellet hadde vi plukket opp den kjekke lille informasjonsboka om Kystriksveien FV.17: Steinkjer – Bodø, utgitt av Kystriksveien Reiseliv as, som inneholder fergeruter, info om overnattingsmuligheter, severdigheter og mye mer. Man får den tilsendt, og det er sikkert en god ide når man har behov for å planlegge turen på forhånd i litt mer detalj enn vi gjør.

Den glömda staden

Thai-huset

På Oterstranda treffer vi på et av de mange skulpturlandskapene som fins i Nordland. Det er vel nå 45 slike skulpturer bygd inn i landskapet i hele Nordland, laget av kunstnere fra hele verden. (Ulike brosjyrer opererer med litt ulike tall.) Det varierer litt hvor vellykket de er i landskapet. Vi gikk ut i landskapet for å få med oss ”Den glømde byen”. Den funket. I det samme området var det også i samarbeid med innflyttete thaier hygget et hus i thai-stil ved et fint tjern der det vokser vannliljer, og en jordgamme med tilhørende frilufts-dass. Alt sammen er tydeligvis i bruk som rastesteder.

Square-dance utafor Coop’en i Storvik

Før, den gangen jeg reiste mye til Glomfjord pga fiberkabelutbygging ved Storglomvatn, gikk veien ned til Storvik i mange hårnålssvinger. Den er nå erstattet av en tre kilometer lang tunnel. Så nå er det mulig å komme seg til Storvik uten å få nervene utenpå kroppen. Stranden er like spektakulær som før, og på parkeringsplassen utenfor Coop er det noen som danser ”square-dance”.

Været er fortsatt bra, og siden vi har peilet oss inn på Reipå Camping, gjør vi noen innkjøp for å komplettere et kveldsmåltid med rødvin og delikatessene fra Kjerringøy.

På Reipå setter vi opp teltet like ved grillhuset. Den blide campinginnehaveren sier at vi godt kan sitte der hvis det blir for kaldt ute når sola går. Vi benytter oss av det tilbudet. Dagen har vært den mest solrike på turen, men kvelden er kald. Den samme mannen kan også klargjøre at vi nå befinner oss på Helgeland, fordi vi har krysset kommunegrensa mellom Gildeskål og Meløy.

Kari

Stilleben fra grillhuset