Vesterålen forlates og vi sikter oss inn på Bodø igjen. Landskapet er i stadig forandring og har blitt annerledes enn Vesterålen som var annerledes enn Lofoten. Vi erfarer enda en gang at sykkelturisme er å bli styrt av tilfeldigheter, og at man ikke alltid ligger som man hadde tenkt å rede.

 

3. august: Gullesfjordbotn – Skutvik: 80,43km

En lett frokost med kaffe og rundstykker ble inntatt på trappa. Været var greit, med litt tungt skydekke. Vi passerte Kanstadbotn trafo, men jeg tror ikke at bildene jeg tok aspirerer til å få henge på veggen i Statnetts nye hovedkontor. Fra Kanstad var det en lang tung motbakke, men etterpå rullet vi ned og var straks i krysset et par kilometer fra Lødingen. Der møtte vi fergekøen, – og motvinden. Fergestrekningen Lødingen – Bognes er ganske lang, så det hadde vært fint å rekke den ferga. Vi tråkket på, og rakk det med et nødskrik.

Ferga tok oss ut av Vesterålen. Neste etappe fra Bognes til Storjord startet med en ny motbakke. Det var ikke noe utsyn i retning Stetind, bare tåke ned på fjella. På Storjord fikk vi imidlertid kjøpt det nødvendige kartet over Nordland på hotellet. 1:325000 og til kr. 35,-. Flaks igjen!

Været bedret seg en del, og vi stoppet ved fjorden og badet. Det var fine svaberg å bade fra, og modne multer å plukke i munnen. Det ble en del opp og ned før vi kom til Ulvsvåg. Der tok vi en lang stopp med kaffe og vaffel til meg og øl og nøtter til Roar. Vi studerte kartet og en del info-materiell om Hamarøy, og fant ut at det fremdeles var Hamsun-dagene. Honningbarna skulle spille på Ulvsvåg, og Knut Borge skulle være på Studio Sokrates på Hamsun-senteret. Kanskje vi burde ringe og bestille overnatting på Skutvik Gjestegård? Vi så gjorde, og ganske riktig, det var ingenting ledig. Så ringte vi Nes Camping, fem kilometer fra Skutvik, og der var det heller ikke noen ledige hytter. Grunnen til at det var litt om å gjøre å få overnatting på Skutvik var at hurtigbåten til Bogøy går kl. 07.30 lørdag morgen, og den må vi rekke, for neste går ikke før kl. fem på søndag ettermiddag. Vel, da får det bli telt med ekstra tidlig vekking.

Fra Ulvsvåg tok vi riksvei 81 i retning Oppeid. Vi stoppet på Presteid og så på Hamsun-senteret. Det var en ganske fin bygning. Det var en heller stiv inngangsbillett, og siden interessen for Hamsun hos oss begge er så å si fraværende, brydde vi oss ikke om å gå inn der. Det var ikke flatt over Hamarøya heller, og på myrene under Hamarøyskaftet, var begge to ganske tomme, så vi stoppet og spiste siste rest av nødprovianten.

Vi dro inn til Skutvik i håp om å få middag på Gjestegården, men da vi kom dit, viste det seg at den ikke åpnet før kl. åtte. Vi var litt nedtrykte der vi sto utenfor. En gubbe som holdt på med å klippe plenen, viste seg å være driveren av gjestehuset. Han tilbød oss å overnatte gratis på plenen på baksiden av gjestehuset. Der fikk vi en plass bedre enn noen camping, noen skritt fra en deilig badestrand, og ett minutt fra hurtigbåtkaia. Kveldstemperaturen innbød ikke til bad, men morgenbadet burde være sikret.

Klokka åtte åpnet kroa, der tilbudet var turens til nå billigste Nordlandsøl på fat og karbonadesmørbrød. Kroa, som det vel knapt finnes maken til, var Skutviks selvsagte samlepunkt om kveldene. Vi fikk vite at de som hadde lagt beslag på gjestehusets rom var deltakere på et slektsstevne, og slett ikke der i anledning Hamsun-dagene. (Unnskyld -)Senere på kvelden røy det inn med slektsstevnedeltakere med behov for nach-spiel. Det ble riktig livlig, og midt i støyen kladdet jeg på bloggen. Vi krabbet til slutt inn i teltet, og satte telefonene på vekking kl. 06:00.

4. august: Skutvik – Bogøy – Engeløya – Helnessund: 81,7km

Morgenbadet var iskaldt, og vi var ganske våkne da vi var på kaia i god tid. Overfarten var så rask at jeg måtte ballansere en kopp kaffe på land i tillegg til sykkel og bagasje. Så var vi i Steigen, og der har ikke jeg vært før. Det eneste jeg veit om Steigen er vel at de har et aktivt Rødt-lag der. Turen rundt Engeløya er anbefalt, så vi tar brua over dit, og sykler nordover først. Det første stykket er grusvei, og den er nyskrapet, og det er ingen fordel for syklister. Etter en mil er det heldigvis asfalt igjen, og på utsiden er det fredelig og et fint utsyn ut over havet med Lofotveggen bak.

Vi stopper og ser på Steigen kirke, som er av stein og har en del som har eksistert siden middelalderen. Denne dagen skal klokka få elektrisk ringing, klokkemakeren er der. Vi sykler videre til Leskestad, handler inn mer nødproviant på butikken, og etterpå drar vi innom Steigen bygdetun. Der serverer kafeen møsbrømlefse, som er en spesialitet fra Salten. Det er en lefse som ikke er søt, servert varm med et slags fyll av smør og fløte. Den er god og ganske mektig, men Roar var bare sånn passelig begeistret. På bygdetunet er det også en liten urtehage og en samling med gammeldagse stauder med lokal opprinnelse. Det er deilig vær, men kaldt. Det er vel omtrent 40 kilometer rundt øya, og det er en veldig fin tur, som kan anbefales.

Tilbake på Bogøy fortsetter vi mot Leinesfjord. Der stopper vi og spiser sein lunsj, eller kanskje det er tidlig middag. Det er litt for tidlig å ta kvelden, så vi fortsetter noen kilometer i retning Nordfold, og tar av mot Helnessund, hvor det skal være overnattingsmuligheter.

Veien utover dit er bare 18 kilometer og lettsyklet. Ytterst i Leinesfjorden ligger de tre idylliske tettstedene Skjelstad, Leines og Helnessund. Heller ikke her kan de være særlig truet av fraflytting. Alt er velstelt, nye hus og gamle restaurerte. Da vi kom fram til Helnessund var kroa stengt og det er også resepsjonen på Helnessund Brygger, som skal ha overnatting. Men på Coop var det åpent, og en av jentene i butikken ringte etter svigerfar til den ferierende driveren av overnattinga, som viste seg å være eieren. Han forlot et pågående grillparty, og kom etter en liten stund. Vi fikk et fint rom med adgang til et stort kjøkken med fin havutsikt. Stedet baserer seg først og fremst på fisketurisme, og det var ventet et busslass med svenske fiskere. Det viste seg senere at det også var trådløst bredbånd, om enn noe tregt.

Vi gikk tur langs kaiene. Helnessund brygge er en ordentlig brygge som drives med mottak og kanskje også bearbeiding av fisk. Kroa åpnet senere på kvelden, og også her renner det inn ferierende og skippere. Bacalaoen er veldig god, og det er ingenting å si på ølet heller.

5. august: Helnessund – Kjerringøy: 51,1km

Siden vi har god tid til hurtigbåten til Kjerringøy som ikke skal gå før kl. halv fem, drøyer vi det litt på søndagsmorran med innkjøpt frokost og kaffe. Været er ikke like strålende etter hvert utover formiddagen. Vi er på veien i tolvtida. Første stopp er det litt underlige Enoksens Arboret på Skjelstad. (For de som ikke vet det er et arboret en samling av trær og busker.) Denne Enoksen startet å samle planter og frø på femtitallet og arboretet har en samling av 70-80 arter av bar- og løvtrær som hører hjemme helt andre steder enn i Salten. Enoksens hus er for lengst fraflyttet, og noen av trærne har gått dukken, men kommunen tar til en viss grad vare på arboretet ved å holde stiene åpne.

Vi var snart tilbake i krysset, og da gjensto det kun 8 kilometer til Nordfold. De ble raskt tilbakelagt, og vi befant oss i småbåthavna. Da var det ennå to og en halv time til båten til Kjerringøy skulle gå. På den ytterste brygga lå det en ganske liten båt som det sto Nordland fylkeskommune på. Det var den båten, men den skulle en annen tur før den skulle til Tårnvik. I båthavna var det verken venterom eller toalett, og slett ingen kafe. Dette er altså da et hint til dem som skal denne strekningen med båt: vær endelig godt kledd, mett og ferdig tømt! Og det er ingen grunn til å komme før tida.

Det begynte å regne og dessuten blåste det surt. Vi fant et sted under tak, og kokte kaffe på primusen. Båten vi skulle ta var ikke så stor. Syklene og trilla fikk stå på dekk foran på båten. Det var salong under dekk. Vi var bare noen ganske få fra Nordfold, men båten skulle stoppe på en rekke veiløse steder og plukke opp saltenværinger som hadde vært på helgetur på hjemplassen (?) langs Nord- og Sørfoldfjorden. Etter at vi hadde vært innom Vinkenes, Brattfjord og Sagfjordbotn var det stuvende fullt av folk i våte klær, ryggsekker og kjølebager. Det var faktisk så fullt at Rørstad ikke kunne anløpes (før etter Tårnvik)fordi det var for mye folk i båten til å ta på flere. I Tårnvik skulle vi og noen fler av, men de fleste skulle videre til Røsvik, som er landfast med Fauske og Bodø.

Tårnvik har rorbucamping som ligger veldig fint til på brygga. Her ville vi nok ha overnattet hvis vi ikke hadde planer om å komme til tettstedet Kjerringøy. Vi var klar for noe å spise, så vi ble glad for at kafeen på brygga var åpen og hadde hjemmelagete fiskekakeburgere og øl. Fiskekakene var av sei og veldig gode.

Veien til Kjerringøy var naturskjønn, men ganske øde. Under bedre værforhold ville vi ha stoppet og badet fra svabergene. Men det regnet litt og det var kaldt. Det var en del hytter på denne delen av Kjerringøy, og beliggenheten kan få en søring til å sukke. Sørpå ville det vært forbeholdt de rikeste av de rike.

Vi hadde tenkt å flotte oss med et oppholdt på hotellet på ganske nye Kjerringøy Brygge. Men akk, da vi kom fram var restauranten allerede stengt tidlig på søndag ettermiddag, og det sto ikke noe oppslag om hvor man skulle henvende seg for overnatting. Ærlig talt, Kjerringøy Brygge, det er vel ganske teit, for riktig nok har sommeren vært dårlig, men man burde vel ha et system for å ønske velkommen de som måtte komme forbi også på en søndag når det regner! Disse, disse – Vi tråkket tilbake tre kilometer til Kjerringøy Camping, som lå i en skråning innover på øya uten havkontakt. Der ringte vi det oppslåtte mobilnummeret, og fikk tildelt en hytte der nøkkelen sto i døra. Enkelt og greit, selv om vi hadde ønsket oss en bedre fiskemiddag hadde vi det aldeles utmerket.

Kari