Gråura.

Siste dag i denne omgang er enda en klatredag. Vi skal opp dal til Oppdal. På papiret er Gråura den bratteste stigningen på hele turen, men vi kom greit opp og fram. Nå sitter vi på toget til Oslo og hverdagen.

22.7.21: Gjøra – Oppdal: 37,2km

Hun som lager kaffen.

Jeg sov usedvanlig godt i teltet, og våknet frisk og opplagt for å sprette opp og lage morgenkaffen. Det viste seg at mannen i bobilen ved siden av var en kollega, noe jeg hadde mistanke om i går, og fikk bekreftet positivt i dag. Verden er av og til liten. Jeg merker at jeg savner å være på jobben på andre måter enn hjemmekontor, og få preike skit og fag i kantina og ved kaffemaskinen.

Første pause.

Vi var på veien like etter ni i dag også. Vi visste at klatringa ville begynne for alvor etter få kilometer. Nå vet vi at det bratte partiet heter Gråura, og at det klatrer med 9 prosent stigning i drøyt fire kilometer. Siden går det oppover så slakt at det nesten virker som det går nedover, men når man ser høydekurven så stemmer ikke det.

Det er utrolig at de stupbratte teigene fremdeles drives i dalsida, men de er slått, uvisst på hvilken måte. Imponerende, enten det er estetikk eller matproduksjon som er drivkrafta.

Trollheimsporten Camping..

Vi merker vinden når vi er kommet opp på Trøndelagsida. Den kommer fra nord, og av og til kommer den imot. Ved Trollheimsporten stoppet vi på kroa på campingen og tok en ordentlig pause med egg og bacon og pils til Roar, mens jeg inhalerte en vaffel med rømme.

De siste syv kilometerne til Oppdal var det merket sykkelvei. Den burde nok ha vært vedlikeholdt.

Vi klarte det denne gangen også.

Oppdal er ingen stor opplevelse. Oppdalsskiferen er både brukt og misbrukt på en del prangende bygg, resten er usjarmerende shopping og bespisning for hytteturister og forbipasserende på vei sør eller nordover. Vi oppfylte vårt ønske om en kaloririk lunsj med svinebiffsnadder og pommes frites, med dahlsk pils.

Så var den sykkelturen over. Det kan virke som vi fremdeles tåler både kilometer og høydemeter. I særlig fornøyde stunder er vi «Norges tøffeste» – seniorer.

Kari

PS

22.7.21 (etterspill): Lillestrøm – Oslo: 17,8km

Kveld i Lillestrøm.

Da toget begynte å nærme seg Oslo kom et sedvanlig Bane Nor budskap over høyttalerne. Det var feil på linja, så det ble buss for tog fra Lillestrøm. For syklister kunne det tilbys en varebil for sykler og en taxi for syklistene.

Vi sa pent takk men nei takk. Vi syntes løsninga ligna veldig på skade på sykler og sein ankomst Oslo S. Så ble det pedaler for tog i stedet. Det gikk greit det sjøl om det ble litt mørkt og vi tok et par snarveier som gjorde hjemturen en del lengre enn den hadde trengt å være.

Roar