Etter fem sykkelfrie dager er vi klar til å starte på resten av turen, eller returen, om du vil. Yr hadde lovet oss både oppholdsvær og lite vind, etter at det hadde blåst sørvest kuling nesten hele tiden mens vi oppholdt oss på Myrvang.
20.07.2021: Averøy – Eidsvåg: 119,4km
Dette var ikke helt innfridd da vi var klar for avgang, siden det fremdeles regnet, eller yret, vil man vel si i hht Møre-standard. Men vinden var definitivt løyet. Innen vi var kommet oss over Atlanterhavsveien var det slutt på regnet.
Vi tok den samme veien til Eide, bortsett fra at vi syklet nedom Silnes. Det betyr at man kan følge sykkelvei eller parallelle mindre veier hele veien fra Atlanterhavsvei-broene til Eide. Det kan være greit å vite.
På Eide stoppet vi og drakk formiddagskaffe på konditoriet, og kjøpte ferdigsmurt til lunsj. Så svinget vi av E39 langs Kvernesfjorden mot Høgset, en vei vi ikke har syklet før. Til å være en Europavei har den ganske moderat med trafikk. Den følger fjordnært langs Kvernesfjorden, og vi har fint utsyn mot Meeknoken og innersiden av Averøya helt til vi kommer til Høgset. Det er en fin vei å sykle. Kulturlandskapet er preget av velstelte gårder, der både driftsbygninger og hus er godt vedlikeholdte, og det er dyr på jorder og utmark. Det restaureres og bygges ut, og det er trampoliner og huskestativ, så her skal unge folk bo og drive.
Fra Gjemnes til Batnfjordsøra er det sammenhengende bebyggelse langs fjorden. Der er det bygd ny vei med tunnel litt oppi lia, og det er bra, for da kan vi syklister cruise på gammelveien, som går fjordnært og lettsyklet.
I Batnfjordsøra tar vi lunsj på en benk utenfor Coop. Etter å ha spist og drukket forsetter vi vei 666 mot Angvik. Den fortsetter langs fjorden. Europaveien videre over Fursetfjellet til Oppdøl og så til Kleive kunne kanskje tatt oss raskere til Eidsvåg, men vi velger den minst trafikkerte veien selv om den er lengre.
Det blir mer kupert fra Øre og Torvikbukt. Veien er en ordentlig berg- og dalbane, selv om motbakkene verken er lange eller bratte blir FV 666 fin, men djevelsk tung. Vi klatrer opp og setter utfor, og hele tiden er ikke fjorden langt unna. Veien heter merkelig nok Sørlandsveien. Før vi kommer til Angvik passerer vi det lille tettstedet Flemmen med fin trehusbebyggelse – er det dette som er Sørlandet?
Den siste biten fra Angvik til vi treffer på vei 64 er også litt tung, men så ruller vi nedover bakkene til Eidsvåg. Ved fjorden i retning Eresfjord finner vi Eidsvåg Fjordhotell, der vi har forhåndsbooket. Vi kommer dit før kl. 19, og er fornøyd med dagen, og med at det er mulig å få både middag og øl ved øktas slutt.
Kari