Straumsholmen.

Helt uten dramatikk og med sterkt begrensa lengde og helling på motbakkene, nærmet vi oss Nordmøre. Eneste plager var en periode med alt for tett trafikk og litt verkende hekkpartier. Nå har vi tilbrakt en del dager med familie i regn og kuling, men historia fra turen kommer her.

13.7.2021: Eidsbygda – Malmefjorden: 83,1km

Frokost på campingen.

Strålende vær! Teltet måtte tørkes, så vi fikk god tid til å spise havregrøt (fyll kokende vann rett i posen, rør rundt, vent to minutter og et) og koke flere runder med kaffe på brygga. Det var akkurat en mil fram til fergeleiet på Åfarnes. Der kom ferga så å si med en gang. Turen varte akkurat så lenge at vi rakk en frokost nr 2 med juice og en baguette.

Fra Sølsnes til Røvika, der vi skulle ta av til FV406, fulgte vi delvis 64, mindre lokale veier og egne sykkeltraseer. Her hadde Naviki for det meste funnet lurer alternativer. Kanskje hun har benyttet sin lokale samarbeidspartner Narve Vikebygd Iversen –

Gamleveien.

Fordi vi naturlig nok ikke kan sykle den ni kilometer lange tunnelen under Fannefjorden, må vi heller sykle rundt fjorden. Oppover 406 gikk det passe slakt, og vi valgte den alternative veien gjennom Solemdal, et fint kulturlandskap med gamle gårdhus og frodige hager. Så rullet det ned til fjorden igjen, og det var mulig å velge gammelveien nede ved fjorden et langt stykke, hvor det både var fine gårdshus og nedlagte industribygg. Vi finner ingen bademuligheter, og innerst i fjordbunn er det nesten brakkvann. Der tar vi av til Kleive, og er der etter noen korte og ganske greie kilometer.

Vi hadde håpet å finne et serveringsted på Kleive, det var der før, da jeg frekventerte området i diverse fiberkabelprosjekter. Men koronaen og tida har nok tæra hardt, for spisestedet som før var like før Oppdøl var også stengt, og hele området var byggeplass.

Ved Oppdøl går vei 62 sammen med E39 fra Trondheim og Kristiansund, og trafikken ble merkbart tyngre fra Hjelset. Mye tungtrafikk og ingen alternative traseer. Derfor er de to milene inn mot Molde utrivelig å sykle. Det kommer en separat sykkeltrase omtrent ved Lønset, som kan følges videre.

Lunsj i lomme

Ved Årø skal vi ta av 64 til Elnesvågen og Atlanterhavsveien, men vi velger å sykle videre i håp om å finne et sted å spise lunsj. Sykkelveien gikk gjennom noe veiarbeid, og Seven Eleven var på andre siden av den altfor trafikkerte veien, så vi ga opp, og handlet lunsjmat og øl på matbutikken. Så bar det utover 64 som var særdeles trafikkert siden det var rushtid. Lunsjen ble inntatt i skyggen i en trafikklomme en kilometer fra avkjørselen til Skarfjellet. Der må vi bruke den alternative veien for å unngå Tussentunnelen. Her har vi sykla før, men i motsatt retning, og husker det ikke som særlig tungt.

Rulle til Malmefjorden.

Men i dag er det tungt. Det er veldig varmt, sola steiker i bakhue. Det er fem tunge kilometer opp til Skarstua. Der har vi vurdert å overnatte, men det er fullt. Så vi går inn i skyggen og spiser en is.

I hytte nummer 1.

Det er campingplass i Malmefjorden, og dit er det bare nedover. Utenfor kommer vi i snakk med innehaveren og noen karer på elsykkel. Innehaveren ringer og får reservert den siste campinghytta på Bjølset camping i Malmefjorden for oss.

Så vi ruller ned bakkene, får handlet til middag på Kiwi, og sjekker inn i hytte nr. 1, med veranda med utsikt til det meste. Så blir det bad og senere biff til middag. Nettverk er det også. I morgen gjenstår noen lette mil fram til barn og barnebarn på Myrvang.

14.7.2021: Malmefjorden – Myrvang: 52km

Ut av Malmefjorden.

Til stor overraskelse regnet det da vi våknet. Vi tok oss god tid til å drikke kaffe, spise noe junkfood til frokost og skrive på bloggen. Det sluttet å regne før vi var på veien igjen.

De som i,kke har syklet her før, må absolutt følge skiltingen til Atlanterhavs-veien og sykkelvei 1 om Bud og Farstad. Vi som har gjort det før velger den kortere, men ikke så spektakulære veien om Eide,

Veien til Eide gikk greit, og der fikk vi tidlig lunsj på konditoriet. Været var tilbake på sol og lite vind, så veien videre gikk greit. Naviki tok oss ikke nedom Silnes, men ellers benyttet vi de mulighetene vi hadde til å slippe unna trafikken.

Straumen, ved inngangen til verneområdet.

Like før Atlanterhavsveien er Sandblåst og Gaustadvågen våtmarksområde som er vernet landsskap, men som oftest overses pga den attraksjonen alle kommer for å oppleve. Det gikk greit over broene, moderat trafikk. Det var stadig flere åpninger i tåke og skydekke.

Så var vi på Averøya, og vi nærmet oss målet. De neste kilometrene er lette og velkjente. Vi ble hoiet i mål av barn, svigerbarn og barnebarn i en solfylt hage, hvor det ventet kald øl og fiskesuppe og en liten uke med sykkelfrie dager.

Kari