Garonne-kanalen krysser Garonne

Dette vil handle mest om skyggefull og effektiv, men svært kjedelig ferd der bare sida av kanalen veksler. Det er alltid kanal på den ene sida og plataner på den andre…

Dag 90: 18. august: Pompertuzat – Castelsarrasin: 90,7km

Det gikk helt utmerket å komme både inn til og ut av Toulouse. Det var bare å følge kanalen. Det går merket sykkelvei langs kanalen som nå er Garonne-kanalen, eller ”Canal de deux mers”. Kanalen følger elva Garonne helt til Bordeaux. Passer godt siden vi skal i den retningen. I St.Jory, nord for Toulouse spiser vi en over middels god tre retters lunsj, der desserten bør nevnes spesielt: fersken marinert i rødvin som er kokt inn med krydder, blant annet kanel og Jamaica-pepper.(Jamaica-pepper kjenner vi bedre som allehånde).

Hotellet i Castelsarrasin

Langs kanalen er det lite nytt. Mange andre syklister med oppakning og mange som sitter med stang og dupp. Vi ser fisken som går i kanalen, selv om vannet ikke er særlig klart, for fisken går høyt oppe i vannet. Vi er innom byen Montech som ligger like ved kanalen, og får informasjon om overnatting. Vi satser på byen Castelsarrasin, hvor vi venter å finne en borg med røtter tilbake til maurerne. Vi finner hotell i Castelsarrasin, et veldig fint hotell midt i byen. Byen i seg selv er lite bemerkelsesverdig, og den borgen ser vi ikke noe til. Vi går mange runde om kvelden, men finner ingenting severdig. Et par unge menn snakker arabisk utenfor en stengt kafe, men det er vel det nærmeste vi kommer sarasenere. Vi må faktisk gå noen runder i denne relativt store byen før vi en onsdags kveld finner en åpen restaurant. Vi føler oss litt lurt, men hotellet er ganske spesielt og fint.

Dag 91: 19. august: Castelsarrasin – Damazan: 91,8km

Klosterkirka i Moisakk

Neste dag fikk vi svar på noen av spørsmålene våre om Castelsarrasin. Da dro vi videre noen kilometer langs kanalen til Moissac, som har et flott kloster og klosterkirke fra 1100-tallet. Fra turistinformasjonen fikk vi en engelskspråklig brosjyre som også inneholdt informasjon om nabobyen.

Der sto det at navnet Castelsarrasin faktisk var et mysterium, for det var ikke noen borg der og hadde nok ikke vært noen borg der bygd av sarasenerne. En forklaring kunne være at navnet kom av ”Castel del Sarratius”, etter en mann som het Sarratius. Derimot hadde byen tre middelalderkirker, men det gjør ikke så mye inntrykk i et land som er stapp fullt av middelalderkirker.

Foruten å se både kirken og klosteret så vi en liten utstilling av gamle reklameplakater laget av Firmin Boissett. Han brukte barn som modeller, og er kjent for reklame for kjeks og sjokolade rundt 1900.

Kaffe med sukker i på campingen

Vi fortsatte videre langs kanalen resten av dagen. Vi klarte å bomme på campingplassen utenfor Agen, og ble derfor syklende videre helt til vi fant en utenfor Damazan. Der var det ingen restaurant eller butikk, og det var for sent å reise inn til landsbyen og finne noe. Så vi kokte kaffe og lot som vi hadde spist en kraftig lunsj, noe vi ikke hadde.

Dag 92: 20. august: Damazan – Le Réole: 53,9km

Vi kjøpte masse god frokostmat i Damazan og spiste nede ved kanalen. Så ble det å fortsette videre under platanene, skiftesvis på høyre og venstre side av kanalen. Vi var skjønt enige i at kanalbåtferie skal vi aldri reise på – en uke med å ligge og se opp i platankroner virker ikke særlig spennende. I Mas-d´Agenais hadde de en hyggelig plass med en trivelig og billig restaurant, hvor vi ble til lunsj etter å ha tatt en øl. Sykle-langs-kanalen-motivasjoenen var heller laber, så vi var glad da vi kunne forlate kanalen i Fontet, og sykle til LeRéole. Det var svært varmt, og det var en campingplass like ved brua, og en restaurant like på den andre siden av elva. Så da ga vi oss tidlig på ettermiddagen. Klok av skade gikk vi også til innkjøp av ny nødproviant.

Broa i La Réole

På campingen møtte vi et fransk par som hadde vært på sykkeltur like lenge og like langt som oss, selv om det hadde syklet vest-øst og tilbake igjen. De hadde sykla gjennom Østerrike, Ungarn, Romania og Bulgaria. De hadde også vært i Hellas, men dit hadde de ikke syklet fordi det var for varmt og veiene var uegnet til sykling. Der skjønte vi det som at de hadde leid bil. De var nå på vei hjem til Nantes. De syklet også med trille, og virket fornøyde med turen sin. De hadde en imponerende teknikk når de pakket opp og ned telt og bagasje, en effektivitet jeg er redd vi aldri kommer til å oppnå denne turen. Ikke med fjelltelt som blir fullt av kondens.

Kari