På feil side av kanalen

Etter stuntsykling først på den ene sida og så på den andre sida av kanalen, fikk vi et mer relativt forhold til de opprinnelige planene om å sykle langs Canal de Midi.

Dag 88: 16. august: Rennes-les-Bains – Pezens: 74,8km

Ved Conilhac-de-la-Montagne

Etter frokost rullet vi videre nedover dalen langs elva, og tok D613 til Couiza. Der krysset vi den mye større elva Aude, og fulgte småveier på vestsiden av Aude til Antugnac, Conilhac-de-la-Montagne og Roquetaillade. Det var svært bakkete, og kulturlandskapet var preget av vinproduksjon. Her gror druene som brukes til å lage de musserende vinene Cremant de Limoux og Blanquette de Limoux. Det sies at produksjon av musserende vin har pågått lengre i dette området enn i det mye mer kjente Champagne.

Vindmøllene

Landsbyen

Særlig vakker var Roquetaillade som hadde middelalderbebyggelse og lå med fjeset mot fjellet som hadde samme navn som landsbyen. Her åndet det fullkommen fred og ro, ikke en turist eller noe annet tilrettelagt for turister. Vi hadde gjerne sett at de i det minste hadde hatt en åpen bar – På fjellet Roquetaillade, midt i glaninga til middelalderfortet, rett ovenfor vinmarkene, var det anlagt en gigantisk vindmøllepark med 40-50 vindmøller. Skulle gjerne ha likt å vite om protestene hadde vært mange og høylytte da den skulle anlegges. Eller er det en uforståelig problematikk i et land der man har et atomkraftverk ved enhver elv, i ethvert vindistrikt?

I Limoux spiste vi tre retters lunsj til en svært rimelig penge. Hovedretten min var stekt makrell med svart ris tilsatt vineddik, kjempegodt. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke prøvde å bestille et glass av den musserende som aperitif. Den fikk vi nemlig aldri smakt, for de åpner jo ikke flasker med musserende på degustiationssjappene.

La Cite

Etterpå syklet vi videre inn til Carcassonne, der vi hadde planlagt å se middelalderbyen La Cite. Det er en fullstendig by med mur rundt, inni viste det seg – ikke helt uventet – å være en ”tourist trap” full av kafeer, restauranter og butikker, og selvfølgelig tjukt av folk overalt. Vi spiste hver vår is, og krysset av: ”been there, done that”. Kanskje de skal være glad til i Roquetaillade, som får ha landsbyen sin i fred.

Sykler, bagasje og trille i deler etter å ha forsert sluseport

I selve Carcassonne hadde vi kun et gjøremål, og det var å finne sykkelveien langs Midi-kanalen. Det gjorde vi. I følge kartet skulle denne ikke starte før litt lenger oppe i retning Toulouse, men den startet i Carcassonne. Det oppdaget vi da vi befant oss på feil side av kanalen. Vi fulgte en sti som ble smalere og smalere, men etter noen kilometer vil man i hvert fall ikke snu og sykle tilbake! Det kom ingen bro, men det kom en sluse. Vi tok av bagasjen og bar sykler og trille over sluseporten. Så det gikk, det også.

Det er fint når man finner sykkelveien, men det ligger som tidligere observert verken overnattingssteder eller spisesteder langs sykkelveien. Vi hadde ikke noe kart som viste hvor vi kunne finne det heller, så vi sjanset på å finne noe i Pezens, som lå noen kilometer vest for Carcassonne. Der var det overraskende nok et hotell med både bar, restaurant og internett. Vi kom ned på beina, og kunne til alt overmål spise tre retters middag også den dagen.

Dag 89: 17. august: Pezens – Pompertuzat: 85,9km

Stilleben fra kanalens bredd

Neste dag syklet vi tilbake til Midi-kanalen og prøvde å følge den videre. Den var i særdeles dårlig forfatning, mest en sti. Roar veltet fordi han prøvde å unngå at trilla kjørte inn i røttene til et av de store platanlønnetrærne som vokser i allé langs kanalen. Han berga trilla, men skrubbet seg opp på beina. Vi svinget av fra sykkelveien, og tok mindre veier inn til Castelnaudary. Der brøt vi med eget prinsipp om å smake lokale spesialiteter. Det sto cassoulet på menyen, som er en lokal stuing med kjøtt og bønner bakt i ovn, men vi tok biff tartare som vi hadde mer lyst på.

Fra Castelnaudary var sykkelveien helt ok, og vi fulgte den resten av dagen. Det var lett sykling, men veldig kjedelig, som en transportstrekning å regne. Kilometer på kilometer med stille kanal, flat sykkelvei, platanallé. Vi synes det er mest fornuftig å sykle inn til og ut av Toulouse, som er Frankrikes 4. største by, tidlig på dagen, så vi tar den første campingen vi finner. Der får vi litt hakeslipp når det viser seg at restauranten er stengt, men vi blir guidet til en åpen spansk restaurant Mas-y-mas i nærheten som er aldeles utmerket.

Kari