Den gamle steinbroa i Céret ble satt opp med hjelp av Fanden sjøl

Så er vi tilbake i Céret, denne gangen med vertskapet på avstand. Vi brukte ikke tida til stort, men ble ei stund likevel. Først utsatte vi av reisa fordi det kom til å regne, så fordi det regna og til slutt for å få gått på tyrefekting. Eller var det rett og slett fordi vi trivdes i huset og byen?

Dag 82: 10. august: Collioure – Céret: 41,2km

Tilbake hos Stein og Mona i Céret, men vertskapet mangler

Vi spiser tidlig frokost, og er på vei lenge før vi pleier. Vi følger veien videre til Argeles , og derfra til Soréde, Laroque og Villelongoe. Vi sliter litt med å finne veien langs motorveien ved Le Boulou, men vi kommer greit fram. På motorveien er det lange køer, uvisst av hvilken grunn. Klokka er ikke mye mer enn ett da vi er framme i Céret. Huset virker tomt og øde uten vertskapet, men det er ok å komme i hus igjen.

Vi handlet mat, og benyttet anledningen til å lage middag selv. Resten av dagen gikk i langsomt tempo med til å vaske klær, lese og skrive på bloggen. Vi kom til å forgripe oss på en flaske svært god rosévin fra Rivsaltes som vertskapet hadde i kjøleskapet. Vi har tilstått, og håper på å bli tilgitt.

Dag 83- 85: 11.-13. august: Opphold i Céret: 0km

Nyfrisert men ubarbert i Céret

Behovet for å gjøre minst mulig vedvarte de neste to dagene. Det eneste vi måtte gjøre på onsdag var å finne en frisør. Det gjorde vi, og ble både farget og klippet for en rimelig penge. Det var litt skummelt å bestille farging og klipp av noen som ikke kunne annet enn fransk, men det ble ikke så aller verst. Vi gikk på kafé og spiste pannekake da det var unnagjort. Resten av dagen gikk med til lesing og blogging. Det var trykkende varmt hele dagen, og vi trodde det ville begynne å regne om kvelden, men det kom bare noen få drypp.

Etter regnet

Neste formiddag gikk med lesing og mer blogging. Tidlig på ettermiddagen begynte det å regne kraftig, og det holdt på til det ble kveld. Vi gikk ut og spiste middag på P`tit Grille da det hadde sluttet å regne.

Cérets tre broer – sett med beina på bakken

Det har etter hvert begynt å krible litt i sykkelleggene, men vi har oppdaget at det skal være tyrefekting fredag kveld, og det vil vi gjerne ha med oss. Det er tyrefekterelever som skal vise hva de kan, og det skal ikke tas livet av noen okser. Den tradisjonelle tyrefektingas dager skal være talte i spansk Katalonia, har vi hørt. Det betyr at Céret blir eneste arena for katalansk tyrefekting.  Vi går en tur om formiddagen, og spiser en god lunsj på Cafe de France. Det regner ikke den dagen, men det er overskyet og ikke så varmt lenger.

Han ligna til forveksling på Stein og Monas rørlegger (?)

Vant ikke

Tyrefektingen skulle begynne klokka ni. Før det begynte var det oppvisning av tradisjonell dans utenfor arenaen. For oss som er nybegynnere på tyrefekting var det spennende å se de unge toreadorene i aksjon. Det var fire ungdommer, og de fikk en oksekalv hver. Siden det ikke var snakk om å gjøre oksene noe – det skulle ikke flyte blod – skulle den vellykkete kampen mot oksen kulminere med at toreadoren tok tak i et av hornene til oksen. Oksekalv nr. 2 var redd, rautet babyraut og gikk ned på kne. Så ville den ikke være med mer, og la seg bare ned. Til slutt måtte den dras ut av arenaen av fem, seks karer. Toreadoren fikk ingen ny okse. Synd for han, men flaks med oksen må man faktisk ha. Hvis det da ikke er slik at man får okse i hht hva man blir regnet som god for? Der og da virket det i hvert fall urettferdig. (Hva som ville bli oksens videre skjebne kan vi jo bare tenke oss.)

Vant …

… og fikk en okse til

Kveldens vinner var den yngste av gutta, som ble kalt ”Clemencito”. Han virket veldig nervøs, men når han kom i gang kunne vi se det vi har lest om som ”toreadorens dans med oksen”. Bildene her viser det. Premien ble en runde med en større oksekalv. Denne rauta ikke som en kalv, og den var kraftigere. Etter at ”Clemencito” var klappet til vinner, nektet oksen plent å forlate arenaen. Etter en halv time med diverse mer eller mindre vellykkete knep ble den slept ut med et tau rundt hornene.

Kvelden ble avsluttet uten at det var blitt felt en dråpe blod på arenaen. Det er ikke til å se bort ifra at jeg kan komme til å se ordentlig tyrefekting dersom jeg får anledning til det før det blir forbudt over alt. Men det er ikke sikkert jeg vil like det.

Kari