Lite land, men øl har de

En av motiva bak å legge ut på denne reisa var å finne ut om de brygger øl i Luxemburg. Det gjør de.  De spiser også mat uten at vi helt vet hvilken, og de lager vin der uten at vi vet hvorfor.

Det er minst fire ølmerker i landet. Vi smakte på tre av dem opp til flere ganger, Mousel, Bofferding, og Simon. Alle gode pilsnerøl, Bofferding er best, et strålende øl brygga etter renhetslova. Det fjerde ølet, Diekirch skal være noe annerledes og ha høyere alkoholstyrke, men det rakk vi aldri å prøve.

Diekrich og Mousel produseres av samme bryggeri som eies av Interbrew. De to andre er sjølstendige.

Vi rakk i det hele tatt ikke så mye i Luxemburg. Det ble med et restaurantbesøk og der hadde de et rimelig internasjonalt kjøkken, så vi veit ikke stort om maten utifra det. Det vi fikk servert der og på en campingplass smakte likevel upåklagelig. Ellers levde vi på brød og medbrakt italiensk vin og norsk posesuppe.

En av årsakene til dette var at ei av to netter bodde vi langt inne i skauen. En annen årsak var at den siste av tre dager var nasjonaldag så alt, absolutt alt, i hele landet var stengt. Derfor måtte vi en snartur over grensa tilbake til Tyskland for å smake luxemburgsk (?) vin. Den turen kunne vi godt ha spart oss.

Roar