Et rom i Roses

Etter 3 månder kom det regn også i disse trakter, og det falt inn i retauranten der vi skulle spise. Ikke nok med det, ei ulykke kommer skjelden alene…

8. lørdag 16.9: Mas Palou – Roses: 3,7km

Så begynte det å regne

Regnet kom om ettermiddagen. I restauranten rant vannet inn langs kantene på taket, som nok var provisorisk satt opp for å øke kapasiteten. Under middagen gikk strømmen i hele hotellet. På kjøkkenet trakterte de grillen i lyset fra mobiltelefon, mens jordvernalarmen gikk og hotellverten prøvde å feilsøke. Det var et slikt styrtregn som vi har blitt vant til hjemme denne sommeren. Utpå kvelden roet det seg, og strømmen kom tilbake.

Om natta ble Roar ganske dårlig med feber og diare. Jeg fikk skaffet vann og noe Ibux fra førstehjelpsskrinet. Men det ble en urolig natt.

Om morgen var det klart at det ikke var mulig å fortsette videre på ruta. Å få forlenget oppholdet på Mas Palou lot seg ikke gjøre, men vi fant et hotell som hadde ledig i Roses, noen få kilometer nedover bakken.

Den syke fikk hvile, og jeg rekognoserte og fant en lege som kunne ta i mot. Da var feberen gått noe ned, men det var greit å få stoppende medisin og bekreftelse på at det ikke var noe alvorlig.

9. Søndag 17.9: Opphold i Roses

Slik er syden i september

Roses er en by i en stor badebukt, et lite syden med finkornet sand, som du har overalt, og off-season ferierende, for det meste franskmenn. Her er vi ennå, men har godt håp om å være på veien igjen i morgen.

Kari