Provence – vakkert,variert og velsmakende

Et overblikk over Provence

Vi starter jakta på gryter med langkokt kjøtt og lokale grønnsaker krydra med timian og rosmarin fra grøftekanten. Ved siden av skal det være oransje rosévin. Vi gjetter at vi bør fortsette svingen vekk fra kysten og opp i høyden.

Dag 61:20. juli: Vallon des Vaux – Grasse: 58km

Her møtte vi på Tor Hushovd

Dagen etter var vi fast bestemt på å fortsette videre oppover dalen i stedet for å dra tilbake til sykkelveien sørover mot Antibes. Det viste seg imidlertid at veien endte blindt etter et par kilometer. Etter å ha studert kartet over området litt mer nede på campingen syklet vi tilbake til Cagnet, og fulgte skiltingen til Renoir-museet, som lå fint til i en park oppe i høyden ovenfor byen. Museet var stengt – ikke bare fordi det var lunsj, men fordi det er stengt på tirsdager (hmm-). Vi svelget skuffelsen, og fortsatte i retning oppover og innover. I La Gaude spiste vi lunsj på et hyggelig sted i bakken oppover til landsbyen. På TV tråkket Tor Hushovd seg oppover bakker et annet sted i Frankrike i en trøye med norsk flagg. Det var egentlig litt rart å føle noe som helst slektskap med noen som sykler fort på smale dekk, men akkurat da gjorde jeg det.

Vi sykler forbi og gjennom den ene byen vakrere og med mer middelalderbebyggelse enn den andre. Bak reiser fjellene seg, det Evert Taube i en av tekstene sine beskriver som ”provencalska bergens blåa våg”. Selv om det er kupert er det lett å sykle og veiene har moderat trafikk. Det virker også litt mindre varmt uten at vi egentlig er sikker på om temperaturen er lavere. Like før Grasse ligger det et Logis de France-hotell, og Roar får oransje vin og urter i blikket. Alt ser lovende ut med terrasse og akseptable rompriser, til det viser seg at restauranten er stengt – fordi det er tirsdag. Hmm! Vi fortsetter til Grasse. Der er det skiltet til campingplass, men det står ikke hvor den er eller hvor langt det er dit. Vi har selvfølgelig ikke lært noe, så vi følger skiltinga nedover mange bakker i retning Cannes. Langt nede i et ganske usjarmerende shoppingområde ligger den. Det er ingenting galt med den for øvrig, de serverer mat og har internett. Om kvelden kan vi se på at de faste gjestene spiller bingo og vinner kjekke saker de kan ha i vogna, som for eksempel brødrister.

Dag 62: 21. juli: Grasse – Bargemon: 60,9km

En på tur og de nederlandske milslukerne (som reiser med pulverkaffe hjemmefra fordi fransk kaffe er så dårlig…)

Neste dag var vi ikke veldig lystne på å sykle tilbake til Grasse sentrum og fortsette derfra. Vi stopper i shoppingområdet for å spise frokost for det fikk vi ikke på campingen. Der møter vi to nederlandske syklister som har bodd på samme campingen. De er svært meddelsomme, og vi får vite at de er 63 år, og at mannen har vært på nederlandsk TV for ti år siden fordi han da hadde 1 million kilometer på sykkel bak seg! De var på vei til Italia og regnet med å sykle omtrent 6000 kilometer på sin tur denne sommeren. Til Nordkapp hadde han syklet allerede for tjue år siden – Vi fikk litt følelsen av at telling av kilometer var en viktig dimensjon for disse supersyklistene.

”Provencalska bergens blåa våg” – sett fra Tanneron

Senere følger vi en av de mindre veiene i retning Auribeau, som viser seg å være en middelalderby på en topp. Men veien ender der, og vi sykler tilbake et stykke, og tar av mot Tanneron. Da bærer det oppover for alvor, det er veldig varmt og vi har altfor lite vann. Veien er fin, og går gjennom hele skoger av mimosa og oliventrær. Vel opp ser Tannerons eneste åpne restaurant innbydende ut, og det passer godt med lunsj, selv om vi tenker mest på å drikke. Men vi får jo ikke bord! De ville visst ikke ha utsvettete syklister der? Vi kjøper da tre halvannen liters flasker med vann på en åpen aviskiosk, drikker oss i betraktelig bedre form og fyller flaskene. Vi drar videre, nedover bakker og oppover nye bakker til Lac de St. Cassien, som er et utfartssted med så mye folk og biler at det ikke er mulig å sette fra seg syklene. Mat blir det ikke før shoppingområdet langs D562 der det er et åpent konditori. Vi følger D19 til Feyance og Seillans, som er en fin by, og videre til Bargemon.

A room with a view (og restaurant i etasjen under)

Der stopper vi utenfor en restaurant. En dame kommer ut, og spør om vi trenger hjelp. Vi spør om det er hotell i byen. Det er det ikke. ”Men vi har et rom ovenpå som vi leier ut.” Rommet er kjempefint, og det følger med frokost. Vi bestiller bord på restauranten nedenunder, som damen driver sammen med mannen sin. Vi får et kjempemåltid, og rosèvinen fra nabobyen er veldig god, selv om den er mer lysrosa enn oransje. Til dessert tar jeg ananas carpaccio, som er overhelt mandellikør og servet med mangosorbet. Det synes nok på meg at den er god, for det franske paret på nabobordet bestiller den enda de allerede har spist en runde med dessert. (Å nyte faller helt naturlig for franskmenn, og ingen reagerer om du bare vil ha to forretter eller spiser to desserter.)

Rommet er luftig, og vi sover som steiner.

Dag 63: 22.juli: Bargemon – Barjols: 70,3km

En av to på tur etter måltidet

Neste morgen blir det kaffe fra trakteren på rommet servert direkte på sengekanten. Vi spiser opp all maten Madame har fylt kjøleskapet vårt med, og så ruller videre til Callas, hjembyen for gårsdagens vin. Etter en kortere transportstrekning på D54 kommer vi til Chateaudouble, der vi ikke orker å dra syklene opp bakken til landsbyen. Tror likevel ikke det var dobbelt opp med slott der. Like utenfor byen følger vi heller noen håndskrevne skilt der det står ”snackbar” oppover en grusvei. Det er nok beskjedne mennesker som driver det etablissementet, for det er en klar underdrivelse å kalle det ”snackbar”. På en luftig veranda serverte de deilige baguetter og store tallerkener med pate og salat med hjemmelaget dressing og mørkt øl fra Bayern. Vi mistenker at noen av grønnsakene kommer fra kjøkkenhagen bak huset. Ølet viser seg å være importert fra Bayern til nabobyen Ampus. Synd å ikke kunne nok fransk til å kunne spørre og få vite hvordan det hang sammen.

Et utvalg norske turister i Tourtour

Etter lunsj klatret vi videre til Ampus, som det ikke var noe spesielt med, og til Tourtour, som var full av norske turister, kledd i lyse sommerklær. Jeg er nesten sikker på at en av dem er Sigvart Dagsland. På hele turen gjennom Provence har vi ikke møtt nordmenn, men i Tourtour, som er en liten landsby 600 meter over havet, er de altså. (Enten er de på leting etter Jean de Florette eller en annen franskmann med skjev nese og ljå, eller så har de lest om stedet i et lørdagsbilag, tenkte vi. Senere har vi hørt at det er nordmenn som eier hus i Tourtour.) Vi kjøper vann, og ruller nedover igjen.

I et veikryss i Fox-Amphoux spiser vi brød med lokal chevre og finner ut at vi må til Barjols for å få overnatting. Der er det Logis de France-hotell med ledig rom. Barjols er for øvrig kjent for sine mange fontener, den ene utenfor soveromsvinduet vårt. Vi spiser middag på hotellet. Hovedretten, som skal være tradisjonell provencalsk, tror vi er geit i en nesten svart saus. Om natten er det så varmt på rommet at desperasjonen er like rundt hjørnet.

Dag 64: 23. juli: Barjols – Lambesc: 78,9km

Camping i Lambesc

Da vi våknet neste morgen var bakken regnvåt utenfor, og lufta var friskere. Det blåste, selvsagt motvind. Vi fant ikke den unummererte veien vi hadde tenkt å ta ut av byen, og måtte følge D554 til Tavernes og Varages. Vi var nå på vei ned på flatlandet nord for Aix-en-Provence. I Rians spiste vi veldig snåle lunsjsalater med smeltet chevre på svenske skonrokker og drakk husets rosè som det smakte drops av. Det blåste enda kraftigere etter lunsj, og det var lite som tok av for vinden. Vi sleit selv om det var lettsyklete veier.  I Rognes var det veldig hyggelig, men ingen hotell. Vi fortsatte til Lambesc, hvor vi hadde fått vite av turistinformasjonen i Rognes at det var en campingplass. Og hvilken campingplass! Vi fikk teltplass med utsikt til en blussende solsikkeåker. Campingens restaurant serverte mat som kunne rekke tunge til finere etablissementer. Særlig tarte tartin med epler til dessert var så god at jeg ikke har smakt maken. Det gikk greit å sovne i teltet, selv om vinden suste kraftig i pinjetrærne.

Dag 65: 24. juli: Lambesc – Maussane-les-Alpilles: 50,5km

Vind i Aix-en-Provence

Første post på programmet denne dagen var å smake lokal vin i Lambesc, som er i området Aix-en-Provence. Overbygningen var at vi skulle ha med en flaske til vertskapet i Cèret. Vi fant en god rosè fra 2008, og det ble handel. Vi stoppet kort i Salon-de-Provence, og fortsatte gjennom området Des Alpilles sør for Baux-de-Provence. Her er det lave bare åser uten trær, et særegent landskap. Senere viste det seg at veiene vi syklet var en del av det som kalles ”olivenruta”.

Vind i Maussane-les-Alpilles

I Maussane-les-Alpilles var det en hyggelig plass med høye trær. Der drakk vi et lokalt øl fra Marseille, som vi ikke fant igjen senere. Det blåste om mulig kraftigere enn før. Rart med så kraftig vind samtidig som det er brennhett der det er le for vinden. Det var så hyggelig på plass at vi ville bli. Logis de France i byen hadde ledig rom, og dessuten svømmebasseng. At mat og vin også her holdt mål er vel unødvendig å fortelle – Men det er noe annet når man forventer kvalitet.

OBS: her var det sammenkokte grønnsaker med provencalske krydder.

Kari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s