Tre relativt korte dager, men ikke fordi vi sliter. Tvert imot er det fordi vi har det som grevlingen, aldeles utmerket. Eller stort sett da, sier han som har fått et blylodd på hodet.

1. lørdag 9.9: Barcelona flyplass – El Masnou: 39,1km

Avreise kl. 09.05 gjorde at vi ikke ville satse på tidlig rulling ned til Oslo S og flytog til Gardermoen. Derfor ble transport avtalt med sønn. Sykler og bagasje ble greit ekspedert, selv om det viste seg at billettutskriftene var fjorårets billetter, og at Norwegian ikke ville akseptere to sammentapede sykkelvesker som ett kolli, noe de ikke har hatt problemer med ved tidligere reiser.

Alt var helt og i orden ved ankomst El Prat flyplass i Barcelona. Siden flyet var mer enn i rute, var vi raskt på veien. Upåklagelig vær og spontan glede/lettelse over å være på vei. Det ble øl og tidlig lunsj etter få kilometer, og så bar det gjennom Barcelona og ut på østsiden av sentrum. Naviki hadde valgt en trasse med svært lite bakker og begrenset trafikk men desto flere lyskryss. Vi fikk se resten av Barcelona, den delen langhelgturistene ikke får med seg. Neste stopp var Decathlon på vei ut langs stranda, men da vi omsider fant shoppingmallen var de utsolgt for gassbokser med skrutilkopling. Pyttsann. Kan sikkert skaffes på en senere Decathlon.

Veien videre går strandnært. I Badalona lå nakenstranda akkurat der Roar mente at den skulle være, helt i begynnelsen av stranda. Vannet var varmt, men det var likevel forfriskende. Sandstrendene i området her har ganske grov sand som lett lar seg børste ut av sykkelbuksa. Det blir raskt dypt også.

Hotell er forhåndsbooket i El Masnou, og dit kommer vi før klokka er seks. Når vi etter hvert finner hotellet, som er nokså omtrentlig plassert på Navikis kart, ligger det ut mot hovedvei og strand og er passelig gammelt og hyggelig. Vi får rom i underetasjen og ser ut på en stille tverrgate. Syklene får stå i hotellets garasje. El Masnou er en ganske liten by med brei strand og et titalls serveringssteder langs N-II og på stranda.

Vi spiser på stranda, og etterpå tar vi et glass lokal hvitvin en plass i nabolaget. Den viser seg å være fra Alella som ligger i skråninga ovenfor El Masnou. De bruker Xarel-lo-druen, som er mest brukt i blandingen til cava, og vi kjente igjen smaken av drua i denne vinen. Fint at vi fikk smakt vinen fra Alella her, for da slipper vi jo å tråkke opp til landsbyen og smake den der –

Det blir tidlig kveld med åpent vindu istedenfor air-condition.

2. søndag 10.9: El Manrou – Blanes: 53,4km

Vi brukte litt tid på å reorganisere bagasjen, slik at det skal være nødvendig å åpne minst mulig av det som er pakket på hver overnatting. For en septembertur som inkluderer tog gjennom Tyskland og kanskje kjølige netter i telt er det pakket ulltøy og tynn dunjakke. Slik været er nå, med sol fra skyfri himmel og nesten 30 grader i skyggen kan det ligge nederst i veska.

Toglinja ligger mellom oss og stranda, så det blir ikke morgenbad, kun frokost på vei ut av byen. Det er søndagsstille. Vi følger N-II langs sjøsida og hele tiden langs jernbanelinja. Vi ser at det går en vei mellom toglinja og stranda, men får ikke tilgang til den. Den tilgangen mista vi før El Masnou. Små byer ved stranda ligger langs veien.

I Mataro tar Naviki oss gjennom byen på mindre gater der det er 20 eller 30 grense og merket med sykkel. Midt i byen på en hyggelig plass utenfor en kirke tar vi en drikkestopp. Like etter er vi brått ute av byen og på vei oppover en gruset turvei som tar oss opp på oversiden av motorveien og så ned til stranda igjen. Det klatrer en del, men ganske pent, og det er for det meste gående og andre syklister langs veien.

Vi finner for annen gang en naturiststrand der den er merket på Roar sitt kart, den ligger i den østligste enden av stranda. Det er mye folk og mye biltrafikk langs den smale veien. Så blir det lunsjstopp i Arenys de Mar, og da er vi ganske sultne. Det er travelt på serveringsstedene også, siden det er søndags lunsj og det ryr inn med folk fra stranda. Så det blir en lang stopp.

Det fortsetter ganske strandnært etter lunsj. Det er mye folk på alle strender og langs alle promenader, og folk sitter til bords langt ut i ettermiddagen. Vi har kurs for Blanes, og i følge Google og dem som veit er Decathlon åpent, selv om det er søndag. Det er da vi finner ut at mandag 11.9 er den katalanske nasjonaldagen. Da kan jo denne helgen bli som en miniferie for mange.

Vi kommer inn til Blanes ovenfra, via en mindre vei, Carretera de Malgrat. Da ruller vi ned mot sentrum.

Vi har sett oss ut et hotell som ligger nær ruta vår videre mot Tossa de Mar. Og ganske nær Decathlon. Der får vi rom til en langt bedre pris enn Booking kunne tilby. Syklene får stå på lageret.

Blanes ligger i en bakke, eller kanskje heller på flere hauger, med kontakt mot strand og havn. Trivelig by som man sikkert kan besøke senere en gang også.

Vi finner Decathlon, og denne gangen har de campinggass. Om kvelden går vi ned til strandområdet og spiser tapas med hvitvin til.

3. mandag 11.9: Blanes – Pola Giverola Camp: 29,8km

Jeg sov litt urolig for vi droppet air-condition og hadde verandadøra åpen. Det var litt kauking i sene nattetimer og trafikk tidlig. Det utmerkete rommet inkluderte frokost, så da kom vi oss på veien med mer enn en toast innabords.

På vei ut passerte vi Decathlon, og like etterpå stoppet vi på en bensinstsjon for å etterfylle luft i dekkene. Vi fikk fylt opp trillehjula, men ikke syklene for vi fikk ikke overgangen vi har til formålet til å virke slik at vi fikk fylt opp dekkene med nåleventiler.
Veien videre gikk på GI-682. For de som måtte vurdere den veien har den mye trafikk fordi det er den eneste veien mellom de små kystbyene Lloret de Mar, Tossa de Mar og videre østover.

Vi klatrer oppover mot Lloret de Mar, og da vi har på toppen, og skulle se ned på byen, så jeg meg tilbake, og så at gubben mangla sykkelhjelm. Den var åpenbart tatt av på bensinstasjonen, og kanskje satt igjen der, eller også lagt på trilla og falt av på en kort strekningen med grusvei parallelt med GI-682.

Vi kopla fra trilla, og Roar snudde og sykla tilbake til bensinstasjonen. Der var det ingen hjelm, heller ikke langs grusveien. Vi regner nå med at noen har fått seg en ganske ny MIPS-hjelm. Plukket opp på bensinstasjonen ved GI-682 like utenfor Blanes.
Vi snudde og dro tilbake til Decathlon, hvor det ble kjøpt en tung signalgul hjelm, absolutt ikke ekstra forsterket etter de siste EU-regler for trygghet. Men den gir forhåpentligvis en viss beskyttelse for «surrehue» inni.

Turen videre til Lloret de Mar gikk uten uhell. Byen var usjarmerende og stranda full av folk, så det ble raskt takk for seg. Så klatret vi opp fra byen, og den veien var en mindre vei oppover i et ganske fancy boligområde. Her måtte jeg dra sykkelen, og Roar måtte ta det i små etapper.

Da vi var nesten oppe, var vi inne på GI-682 igjen. Det er flere miradorer der man kan få utsyn mot kysten både vestover og østover. Langt nede ser man små badebukter, men akk, så uoppnåelige for de som sykler med baggasje. Når vi har nådd toppen finner vi en åpen restaurant langs veien. Der spiser vi butifarra med frites og salat med litt øl og mye vann til.

Så ruller vi ned til Tossa de Mar hvor vi ser dagens tydeligste nasjonaldag- markering. Vi bestemmer oss raskt for at vi skal prøve å komme oss litt videre. Roar har funnet en camping som har «glamping» telt til en billig penge. Ja, særlig, tenker jeg.

Jeg klatrer veldig lett oppover etter at vi har forlatt byen. GI-682 stiger ikke så brått, og har fint doserte svinger. Så er vi på toppen. Jeg tror det må ha vært magisk butifarra de serverte.

Rundt svingen ser vi ned i en kløfte som er full av en diger campingplass. I den ytterste enden er stranda. I skråninga mot øst er det spikertelt i flere nivåer, og kanskje noen telt av canvas? Resepsjonen lå ved veien, og det stemte at man kunne få overnatte i et glamping-telt for prisen av et rimelig dobbeltrom.

Så nå sitter vi utenfor teltet og drikker rødvin mens det mørkner. Vi har fått badet fra stranda og vasket oss rene i campingens dusjanlegg. I teltet er to senger i furu redd opp. Vi kan følge med på trafikken på GI-682, som ligger midt imot. Regner med at den stilner etter hvert. Det er en fin kveld, og det er fint å sitte ute. Kanskje det er væromslag på gang, for det har skyet over og det blåser en varm vind fra sør.

Kari