Danskere blir det ikke

To på tur er på veien igjen. Første tur i år skulle vært en fortsettelse av Unionsleden fram til Karlstad, men sein vår og campingplasser som ennå ikke har åpnet har gjort at vi ikke kom opp på sykkelen i langhelgen som hadde både 17. mai og Kristi Himmelfartsdag. Derfor ble det pinsetur med båten til København og en rundtur på den nordøstligste delen av Sjælland. Danmark, der slutten av mai er forsommer og alt er lysegrønt og blomstrende. Værmeldinga var upåklagelig, passe varmt og ingen melding om nedbør. La sykkelsesongen begynne –

Så er vi på danskebåten igjen

Båten går klokka tre fra Vippetangen, så jeg rakk en halv dags arbeid før vi tok avgårde med ferdig pakkete vesker og trille.

Svaneke, bedre blir det ikke

Turen ble spontant bestemt kort tid i forveien, derfor var det lite å velge mellom når det gjaldt lugarer og ingenting når det gjaldt bord på restaurantene. Men vi ble likevel svært godt fornøyde både med Svaneke øl i baren og noen gode glass vin og hyggelig prat til ost og charcuterie i vinbaren.

Litt i overkant velstående og noe som på avstand ligner på Sørenga.

Vi ruller i land i solskinn og uten plagsom vind. Første del av turen skal vi følge nasjonal sykkelrute nr. 9 til Helsingør. Naviki tar oss greit inn på ruta. Den nordøstlige siden av København synes å være ganske «high class» med flotte villaer og stor tetthet av kongelig den ene og det andre klubber.

Kari møter toget

Sykkelveien går lags veien, og begge deler har tett trafikk. Etter hvert er vi på rute 9, som følger jernbanelinja nordover. I Skodsborg stopper vi og tar en øl på uteserveringa til hyggelige kafe Sne&Snø. Sola skinner, fuglene synger og skuldrene senker seg etter en travel uke.

Dampa filet, asparges, kaviar?

Sykkelveien følger jernbanen til Rungsted. En gang mistet vi ruta og måtte snu tilbake. Naviki vil ikke alltid følge rute 9, men kommer med egne forslag som ikke alltid er så lure. Det er ikke alltid merkingen av sykkelrutene er så krystallklare heller, og i Danmark er det mange å velge mellom. I Rungsted havn blir det lunsj. Vi går inn på den første restauranten vi finner og bestiller stjerneskudd, for vi er jo i Danmark – Det er ganske stort, men mangler dampet spettefilet, asparges og kaviar.

Litt ør i Helsingør (av svenskerølp)

Kysten oppover mot Heisingør er både en typisk rikmannskyst og tilrettelagt for weekendturisme. Det er folk overalt. Ved Humlebæk får jeg også problemer med at lufta siver ut av bakdekket. Mistenker at det er ventilen, og slangen skiftes. Vi finner ikke noe sykkelbutikk i sentrum av Helsingør, der det kauker, og særlig på svensk, i gågatene. Får satse på at vi ikke trenger flere nye slanger denne turen.

Ingen øl, men is i Hornbæk

Nord for Helsingør stopper vi for å bade. Det er langgrunt, og Roar vasser langt utover før han får lagt på svøm. Jeg gir opp hele badinga for vannet er grumsete og bunnen ekkel. Så stopper vi i Hornbæk for å ta en øl, men finner bare is.

Solnedgang på campingstranda

Campingen har også et enkelt serveringsted der vi får nachos og øl av en blid nordmann – så lenge fatet varer.

God start på dagen

Jeg våkner noen ganger på morrasida, en gang av en gjøk som må sitte i nærmeste tre og en gang av at det trommer et forsiktig regn på teltduken. Det ble med noen små drypp, og da vi våkna i åttetida, var fuktigheten kondens på innsiden av duken. Vi startet dagen som planlagt med et bad og kaffekok på stranda. Langgrunt, men fin sandbunn og rent vann. Frokost med rundstykker og wienerbrød før vi var på veien allerede før klokka var ti. Dronningmølle Strand Camping kan anbefales.

Glassaktige hus i Gilleleie

Snart var vi i Gilleleie, der Naviki geleidet oss utenom gågata i sentrum. Vi følger for det meste sykkelvei nr. 47, Nordkystruta, denne dagen. Den følger kystnært så godt det lar seg gjøre. Nordkysten er ganske annerledes enn østkysten. Det er tildels kupert, og bratt ned til strand og hav. Sommerhusbebyggelsen vil jeg si at ser dyr ut.

Fare for badende i Rågeleie

Til Rågeleie går det langs stranda. Der får vi en spansk San Miguel på en spansk tapasbar, fordi det lokalt bryggete ølet ikke er kaldt.

«Høyt oppe» og langt ned etter Rågeleie

Etter Rågeleie bærer det oppover på kanten av klippen gjennom sommerhusområder der det er tette hekker og private veier. Når vi endelig får utsyn ser vi kun havet rett fram og stranda langt der nede, ikke kysten i noen retninger. Stranda er små bukter med steiner lagt opp for å beskytte mot at havet skal ta med seg stranda. Tror jeg da. Veldig fint landskap, kupert å sykle, men verdt det.

Inn i skogen

Ved Tisvilde går det inn i skogen, og gjennom skogen på stier. Det er mye folk ute som går, triller barnevogn og sykler. Ruta går gjennom skogen helt til vi plutselig er i Liseleie. Da er vi ganske sultne og det måtte bli en frokostplatte. Særlig den panerte rødspetta, som nå hadde både asparges og kaviar, og mørbradbiffen med champingion og flødesous, falt i smak. Gode og mette var vi klare for mer stisykling fram til Hundested. Vi stoppet og bada i en bukt. Det var for grunt til å svømme og ikke så lett å komme utenom steinfyllinga, men et forfriskende bad likevel.

Spodsbjerg Fyr før Hundested

Det var egentlig siste sjans for bad, for etter Hundested svinger det sørover og ned til kryssing av innløpet av fjorden til Kulhus. Vi følger nå nasjonal rute nr. 2, som går helt inn til København.

Over middels dyr ferge

Kryssingen er med ferge, som selv etter norske forhold må sies å være dyr. Over på Kulhus prøver vi å følge rute 2, og den fører oss på nytt inn i en skog. Uten å vite om vi er på ruta følger vi den gjennom skogen på helt greie stier.

Langs skytefeltet

Når vi er tilbake på Kulhusvej er vi slett ikke på noen sykkelrute, men på en helt fin sykkelvei som går langs 207 og ved et militært skytefelt til Jægerspris, og videre over brua til Fredrikssund.

I godt driv mot Køben

Det var helt fint med seng, frokost og godt nett. Vi var på veien allerede kvart over ni. Rute 2 gikk motsatt vei av den ruta Naviki hadde lagt opp for oss, og vi bestemte oss for å underkaste oss kusinas bestemmelser. Fra Ølstykke, fem kilometer sør, fulgte vi ruten C97 Fredrikssundruten hele veien inn til København. Sykkelveien fulgte for det mest 211, som er en firefeltsvei, til Ballerup, og så Ballerup Boulevard innover.

Pitstop i Nørrebrogade

Til slutt var vi i Nørrebrogate og fremdeles på C97. Vi stoppet for dagens første drikkepause i Blågårdsgate. Der satt vi lenge i sola og tenkte litt på tidligere besøk hos københavnere man kjente på åttitallet. Da var Nørrebro alternativt, det er det kanskje fremdeles, men det virker hipster.

Blogging på Commadore Classe

Vi kom ombord i båten i god tid før avgang, og kan nyte Commodore Class, som var det eneste som var igjen da vi booket. En kort, men hyggelig maitur på to hjul. Vi har oppdaget noen behov for forbedringer på sykler og utstyr, men regner med å være på hjul igjen for en lengre tur i september.