Vi følger fortsatt den siste i rekken av planer og drar videre nordover for å ta toget tilbake til Lyon, og flyet tilbake til hverdagen. Det viser seg å være en aldeles utmerket plan, og vi får enda noen fine dager.

Mandag 1.9: Chalon-sur-Saône – Beaune: 41,9km

Det regnet fremdeles litt av og på om morgenen, men værmeldingen i diverse medier mente det kom til å slutte i løpet av formiddagen. Vi startet i regntøyet. Det viste seg at vi også denne dagen skulle følge en kanal, Canal du Centre, videre til Chagny. Kanalen hadde mange sluser, så vi skulle stige langsomt mot Chagny. Det var ikke mye sykkeltrafikk langs denne kanalen, og fiskerne manglet også, selv om det vaket fisk der. Kanalen var nok for liten til nyttetrafikk, men det var en del husbåter.

Ruta tok oss utenom sentrum, og etter å ha krysset jernbanen et utall ganger, var vi ganske plutselig omgitt av vinmarker. Terrenget blir mer kupert, og vinbyene kommer på løpende bånd. Utenfor Puligny-Montrachet er innhøstingen i gang. Det håndplukkes, og de som plukker ser ut til å være fra øst i Europa. De sitter og spiser, eller ligger utenfor egne biler. Det ser på ingen måte idyllisk ut.

Regnet har stoppet nede ved kanalen, men jeg kommer inn til landsbyen Puligny-Montrachet fremdeles i regnbukse. Der er det lunsjtid, og fire retters lunsj på restauranten midt i landsbyen er så billig at vi nesten ikke tror det. Siden vi ikke skal sykle langt, og siden vi nå er i Burgund, bryter vi prinsippet og bestiller et glass hvitvin til lunsjen. Maten er enkel, men god, og det er både ost og kake til dessert.

Etter lunsj skal det sykles opp mellom vinmarker, og jeg får skiftet til sykkelbukse etter hvert. Vi følger en sykkelrute mellom vinbyene, og det er en god del andre syklister. Ruta går gjennom vinmarkene og de kjente vinlandsbyene Mersault, Volnay og Pommard. Opp til Volnay er det bratt.

Vi kommer rett inn i det historiske sentrum av Beaune. Vi har booket hotell der, og Boutique-hotell Le Central er veldig fint, til tross for at det var det billigste som kunne bookes direkte. De kunne ordne vinsmaking også, men det sto vi over.

Ettermiddag og kveld ble tilbrakt ruslende i byen. Vi var på vinmuseet, noe jeg mener vi også var i 1996, men det ga ingen gjenkjenning, så kanskje det var et annet sted med informasjon om vin vi var da. Beaune var mye hyggeligere enn jeg kan huske det også, til tross for mange turister. Kvelden tilbrakte vi på hotellet, der vi drakk en flaske hvitvin fra Rully til et fat med charcuterie og ost. Det er rart med det, det har blitt mest hvitvin i denne ferien. Jeg er ikke noen stor kjøtteter, så da blir det gjerne hvitt, og ikke rødt, selv om pinot noir er min favorittdrue. Og nå som jeg er kommet til arnestedet for pinot noir –

Tirsdag 2.9: Beaune – Savigny-les-Beaune – Gare de Beaune: 14,7km

Vi er kommet til veis ende, men vi har en liten ting vi må gjøre før vi tar toget tilbake til Lyon. I 1996 bodde vi i Savigny-les-Beaune på hotell L`Ouvre. Mens vi syklet en runde rundt i Côte-d’Or sto bilen vår på parkeringsplassen til hotellet. Damen som serverte oss i restauranten sørget for at barna fikk jordbær istedenfor karamellpuddingen i barnemenyen. Ifølge bookingsidene skal det fremdeles være åpent, så vi ville gjerne se det og ta et «29-år-etter»-bilde.

Det er bare noen kilometer dit fra Beaune, og landsbyen ligger i en dal, og vinmarkene er grand cru. Det er en veldig pen landsby, og den har et Chateau Savigny-les-Beaune, som er museum. Jeg tror ikke vi besøkte det i 1996 heller.

L`Ouvre var der fremdeles, men det så ikke ut til å være åpen nå. Men det var på ingen måte nedlagt eller forfalt, og det var fremdeles restaurant der.

Etterpå syklet vi rett til jernbanestasjonen i Beaune. På veien så vi for aller første gang høstemaskiner i bruk. Det var nok ikke grand cru mark.

Det stemte at det gikk jevnlige tog til Lyon. På ruta Dijon – Lyon og en del andre ruter må man bestille billett for syklene. Billetten er gratis, men det kan kun bestilles elektronisk, ikke i den betjente luka på stasjonen der man kjøper billetter for reisende. Men Roar fikk til det også, og både vi og syklene kom oss på toget, selv om det innebar to trange heiser for å komme til riktig perrong. Trilla måtte vi pakke til bag, og da hjul og drag skulle inn i bagen, revnet duken. Den hadde en liten rift fra før, men nå ser det ut til at trilla nærmer seg veis ende. Den må nok tapes eller innplastes for å komme seg hjem til Oslo. Kanskje det betyr at en æra er over?

Heldigvis var den ingen heiser eller rulletrapper for å komme ut av stasjonen i Lyon Part-Dieu. Nok en gang til B&B Gambetta, hvor vi var velkommen tilbake. Dessverre er ikke den gode restauranten i nabolaget oppe på tirsdags kveld. I morgen blir det litt shopping før vi setter kurs mot forhåndsbestilt flyplasshotell.

Onsdag 3.9: Lyon sentrum Gambetta – Lyon Saint-Exupèry flyplass: 22,5km

Ost ble kjøpt inn på en liten ostebutikk i nabolaget, der den unge damen fant noen lokale oster til oss og vakuumpakket til hjemreisen. Spekemat og patè på den meget innholdsrike Intermarche på Gambetta. Været var fint, varmere enn de siste dagene, og det blåste litt frisk motvind.

Naviki hadde laget en rute ut av byen som fungerte helt til vi kom til Bron, hvor det er en liten flyplass, og til et messeområde, Eurexpo, som viste seg å være stengt med porter. Hverken Naviki eller Google hadde fått med seg at det ikke var mulig å komme gjennom på sykkel, men sykkelveien stoppet i en låst port.

Vi fant en alternativ rute som var grei, men involverte en del ganske trafikkerte veier. Oppsiden med å finne ny rute var at vi dro rett gjennom den lille byen Genas. Det var det en hyggelig restaurant som gjerne ville servere oss lunsj, selv om klokka allerede var halv to – Dagens rett med svinekjøtt og pasta var utmerket, og desserten som var en smoothie med sorbet av klementin, var supergod.

En stund senere dukka det plutselig opp et snøkledd fjell i horisonten. Det virket på det nærmeste fotoshopa inn i landskapet. Det er åpenbart en alpesak, og vi tror det kan være Mont Blanche.

Det siste stykket mot Comfort hotell ved flyplassen var ubehagelig trafikkert. Der hadde nok Naviki en bedre rute, som vi ikke kom innpå. Turen er på det nærmeste fullført. Nå gjenstår bare et par små kilometer fram til Terminal 2, der flyet vårt går fra i morgen tidlig.

Kari