Vi hadde avklart hjemreisa, men hva skal vi gjøre og hvor skal vi dra i resten av tida vår her? Opprinnelig rute går videre nordover, og følger elva Saône. Uten at vi har avklart om det skal bli en retningstur med retur med tog eller en rundtur, tar vi av gårde etter den oppsatte ruta i retning Mâcon.
Lørsdag 30.8: Lyon – Mâcon: 81,5km
Vi tenker at vi kanskje ikke kommer helt fram på en dag, og vil ta det med ro. Det er grei værmelding, og det går overraskende greit å komme seg ut av byen. Sykkelruta langs Saône viser seg å være annerledes enn Eurovelo nr. 17 langs Rhône. Det er La Voie Bleue, som går fra Lyon til Chalon-sur-Saône, nesten oppe i Burgund.
Det er helg og det er mye folk ute og sykler, både sykkelturister og familier ute på tur. Ruta går elvenært, og nært natur og kulturlandskap. Det er kjøttfe på beite, og ferister må krysses. I motsetning til langs Rhône er det faktisk muligheter for både mat og drikke underveis. Og det er særdeles lettsykla. Ved drikkepausen like før Trèvoux er mer enn tre mil tilbakelagt, og vi har cruiset langs elva. Er det slik at man endelig er kommet «i flyt», eller er det fordi temperaturen er mer sykkelvennlig?
Det var for tidlig for lunsj ved drikkestoppen, og restauranten der vi stoppet for å spise lunsj var nok i overkant dyr, så vi så bort fra froskelår og snegler, og tok det som var billigere, en burger. Etter hvert som vi beveget oss i retning Mâcon så vi at vi greit kom helt fram i løpet av ettermiddagen. Da booket vi like godt hotell der, siden vi trengte nettverk for å finne ut om det gikk an å lage en rundtur og komme tilbake til Lyon i tide for hjemreisen.
Vi kom fram i femtida, og noen ganger føles ikke 80km som så veldig lagt. Sykkelveien langs elva har for det meste vært fin, noen strekninger på grus, men ikke så mange, og de har god kvalitet. Langs elv og kanaler fiskes det. Typisk scenarium: middelaldrende mann med fire strenger og forskjellig anna utstyr som jeg ikke veit hva er, sitter behagelig på klappstol i stoff, kvinne litt lenger bak, stor kjølebag, bil noen meter unna. Har ikke sett noen få noe ennå.
Brithotel i sentrum av Mâcon har garasje der syklene kan stå. Det er et eller annet arrangement nede ved elva, så det er mye folk ute, og kafeer og restauranter er ganske fulle. Den litt for fancy dropper vi, og vi overser også prinsippet om å spise bare fransk, så vi detter inn på en liten og enkel asiatisk restaurant, der vi får utmerkete nudler og Singha. Damen som jeg mistenker at driver sjappa kommer rundt og snakker med gjestene og viser fram barnet sitt, ei lita jente på to-tre år. Hun snakker utmerket engelsk, og det viser seg at hun har studert svensk av alle ting – Lett å snakke når vi har et lite barn mellom oss.
Vi avsluttet dagen med et glass hvitvin fra Mâcon i baren på hotellet.
Søndag 31.8: Mâcon – Chalon-sur-Saône: 66,2km
Frokosten på Brithotel var den beste til nå på turen. På buffeten hadde de både chiafrø til yoghurten og god lokal ost, og maskinen som presset saft av appelsiner har vi ikke sett i Frankrike før nå.
I går kveld prøvde vi uten særlig hell å finne en rundtur tilbake til Lyon. Da det viste seg at det går tog direkte fra Beaune til Lyon som tar sykler, bestemte vi oss for å følge den opprinnelige ruta videre til Beaune. En dag til langs Saône, og så Route de vins fra Chalon til Beaune. Kanskje ser vi igjen stedene vi besøkte da vi syklet der med barna i 1996.
Været og det meste var bra da vi rullet ned mot elva for å fortsette på Le Voie Bleue. Også i dag er veien fin og det er mange ute og sykler, løper og går. Vinmarker har vi ikke sett siden vi forlot Lyon, for vinområdene ligger høyere oppe i åsene på vestsiden av Saône. Langs ruta er det solsikker, mais og kjøttfe som dominerer.
Verken mais eller solsikker er høstet ennå, enda de ser tørre og visne ut. Kjøttfe på beite – eller kanskje bare beliggenheten ved elva – fører med seg svermer av sorte fluer. Her gjelder det å holde munnen lukket, og det hadde sikkert vært en fordel å kjøre med solbriller.
Like lettsyklet som i går. Det blir lunsj og drikkestopp i ett i veldig hyggelige Tournus, der det er restauranter langs en fin fasade mot elva. Vi velger salat og charcuterie.
Det er tydeligvis en del sportsfiske i elva. Informasjonsplakater forteller om fiskeslag, minstemål og fredningstider. Vi kjenner igjen en del fiskeslag, noe som ser ut som brasme og gjedde og sandre, som vi kjenner som zander på menyene i Tyskland, og som tydeligvis er en karpefisk.
Le Voie Bleue varer fram til Ouroux-sur-Saône. Da har den krysset over til østsiden av elva. Det er bare en drøy mil igjen til Chalon. En del av veien går sykkelveien på en greenway, snorrett gjennom skogen mellom to landsbyer.
Vi er framme i Chalon-sur-Saône allerede klokka fire. Hotel Colombier er booket, like ved sentrum, enkelt men greit. Det er meldt regn, mye regn. Vi rakk å ta en øl i nabolaget mens været var bra, men da vi skulle ut og spise, bøtta det ned, og vi løp til den nærmeste bistroen. Maten var god den, og vi prøvde en lokal pinot noir, en Cote Chalonnaise, og en chardonney til camemberten til dessert. Velkommen til Burgund –
Kari










