Kjent tema nytt område.

Nok en hviledag, nok en vintur. Nok en gang er vi veldig fornøyd med utfallet.

Fredag 29.8: Lyon og Beaujolais

Dagen fikk lov til å begynne langsomt med blogging og bestilling av hjemreise. Lyon har to avganger til Oslo i uka, torsdag morgen og søndag ettermiddag. Siden torsdag koster en fjerdedel er avgjørelsen enkel, det blir førstkommende torsdag, 4.9. Så får vi se hva de dagene kan brukes til.

Vinutflukten innebærer at vi blir plukket opp klokka 14 i sentrum av Lyon, i nærheten av turistinformasjonen. Da passer det å spise lunsj i gamlebyen først, svinefilet med gode grønnsaker.

Kalksteinsgule hus og vin.

Klokka 14 blir vi plukket opp av Justine. Det samme blir en mor med to døtre fra Canada, som er på Europa-turnè. Turen går til landsbyen Oingt i søndre delen av Beaujolais. Der skal to ganske ulike vinprodusenter besøkes. Vi får vite om den gule kalksteinen som er karakteristisk for jordsmonnet i vinområdet. Alle hus i landsbyene i denne delen av Beaujolais er bygget med stein fra området, eller malt i samme farge som steinen. Landskapet er bakkete, og de fleste vinmarkene ligger i bakker. Høsting for hånd er det mest vanlige, selv om det er mulig å bruke maskiner.

Første stopp.

Den første vingården vi besøker er Domaine des Preveliers. Den drives av brødrene Morel, og den drives økologisk. Gården er stor, mange hektar, men alt er ikke vinmarker. De økologiske markene ligger hver for seg mellom områder som ikke er dyrket, men enten er beitemark eller bare skogkledd. At markene ligger separert er positivt, kanskje til og med nødvendig, når det dyrkes økologisk.

Beaujolais er enten rød eller hvit vin, hvor den største andelen er rød. Den hvite lages på kun chardonney og den rød på gamay. På denne gården lager de også rødvin på en sveitsisk drue, gamaret, som er ganske ukjent. Grunnen til at den nå plantes i beaujolais er at den er særlig motstandsdyktig mot sykdommer som er vanlig på vinstokker. Den er ikke godkjent som drue i AOC (området for beaujolais).

Hele utvalget, guiden og dama fra vertskapet.

Vi får smake fem ulike viner, to chardonneyer, en med og en uten lagring på eikefat, og tre røde, en ung, en fatlagret på gammel eik og en på gamaret. Jeg er ikke en chardonney-person, og eiket chardonney synes jeg ofte er litt mye av det gode, så jeg likte beste den ueikete. Begge likte godt den faglagrete røde på gamay, så der ble det jammen en vin med til trilla – Gamareten falt ikke i smak. Justine hadde sørget for både brød og litt charcuterie og ost til smakingen.

Den hyggelige damen fra gården (som faktisk hadde bodd i Danmark og snakket litt dansk) kunne fortelle at høstingen av chardonney allerede var i gang. De hadde ca. 20 personer innleid for høstingen, og alle bodde og ble bespist på gården. De var både lokale folk og folk fra Polen, som kom tilbake hvert år. Hun var litt bekymret for at det skulle regne under innhøstinga, for det tar ned kvaliteten, siden hele drueklasene og noe bladverk tas med i pressingen. Da vil man helst at det som presses er tørt.

Oldefars mark.

Neste gård var Domaine De Fond-Vielle, der Dominic viste fram vinstokker som ble plantet av hans oldefar like etter 1. verdenskrig. Rødvinen fra disse stokkene var kalt opp etter oldefar, Alexandre. Vi smakte her fem viner, en hvitvin på chardonney, en rosèvin på gamay og tre røde på gamay, en ung, en på gamle stokker og vinen fra marken som Alexandre plantet. Alle vinene vil jeg si var på det jevne. En annen fun-fact er at overskuddschardonney fra Beaujolais blir brukt til å lage hvitvin og cremant i Burgund, og dermed blir grunnlag for en langt dyrere vin.

På spørsmål om når innhøstingen skulle starte, var svaret fra Dominic kontant: onsdag 3. september, 90 dager etter første blomstring. Værmeldinga pt. er nok regn for den dagen. Vi får håpe at det ikke stemmer.

Utsikten fra Domaine De Fond-Vielle.

Denne vinturen kan også trygt anbefales. Vi fikk vite mye vi ikke visste om både området og økologisk dyrking. Både Justine og folka på gården var kunnskapsrike, og det var fint å få testet vinen både med og uten mat. Det sørlige Beaujolais, som Val d`Oingt, er den «fattigste» delen av Beaujolais, lenger nord finner vi mange av de områdene vi kjenner, som Brouilly og Fleurie. Her er jordsmonnet er granitt og skifer, og blir regnet som bedre for vinproduksjon.

Kari