Le Pont d’Avignon og det gamle pavesetet i bakgrunnen.

Etter å ha jobba hardt i ekstrem varme, regn og til slutt motvind, bevilget vi oss halvannen dag ferie i Avignon. Byen som er mest kjent for å ha vært sete for ni paver på 1500-tallet. Vi brukte tida på gode restauranter, ruiner og kirker, soving og gatevandring. Men først og fremst smakte vi vin.

Lørdag 23.8: Avignon og Chateauneuf-du-Pape

Hviledagen skal syklene stå stille i bakgården på Hotel Central. Klokka ni ble vi plukket opp utenfor turistinformasjonen av en språkmektig og snakkesalig guide som kjørte oss til Chateauneuf-du-Pape.

Mistralen.

På turen opp dit fikk vi vite mye nyttig om området her. Særlig fikk vi forklart vindforholdene vi har opplevd. Jeg har tidligere hørt om den beryktete mistralen, men klarte ikke å forbinde det med den motvinden vi har opplevd de siste dagene. Mistralen er typisk for Rhônedalen, det blåser fra nord mot syd, den kan vare fra noen timer til en uke, og det kan blåse opp til 30 m/s. For vindyrkinga er mistralen positiv for den sørger for avkjøling av vinstokkene i de hete sommermånedene. Syklister på vei nordover har ikke samme nytte av den.

Det som er igjen av pavens sommerresidens.

Noen fakta om Chateauneuf-du-Pape: landsbyen ligger på en haug, og på toppen av haugen lå pavens sommerresidens på den tiden Avignon hadde pave. Den er det bare deler igjen av, det meste ble ødelagt på slutten av 2. verdenskrig. Rundt toppen ligger vingårdene. Jordsmonnet her er spesielt, siden det i tillegg til å inneholde kalkstein også har vært elvebunn, og derfor inneholder ganske store elvesteiner. Disse steinene holder på varmen, og sørger for jevn temperatur for vinstokkene. Vinområdet Chateauneuf-du-Pape har egne regler: det dyrkes 13 ulike druetyper og all høsting og sortering foregår for hånd. Kun 5% av produksjonen er hvitvin, resten er rødt.

St. Patrice.

Vi besøkte først en tradisjonell vingård St.Patrice. Der fikk vi smake den samme vinen i fire ulike årganger (vertikal smaking). Det var en rødvin av grenache, syrah og mourvèdre, i årgangene 2020, 2019, 2016 og 2015. På den måten er det mulig å smake hvilken virking de klimatiske forholdene har hatt på vinen. I tillegg fikk vi smake vin fra en enkelt mark, Clos de St.Patrice, som var på kun grenache og syrah. I området er det vanlig at de to druene vokser på samme mark.

Maison Bouachon.

Den neste var Maison Bouachon. Der fikk vi smake en hvitvin på grenache, bourboulenc, roussanne og clairette. Årgangen var 2023. Vi smakte en rødvin basert på en gammel og to unge årganger av grenache og syrah. Det var ganske snedig at den hadde karakter både av de unge og den litt eldre årgangen. Til slutt smakte vi en rødvin fra 2020 på grenache og syrah, som var veldig god.

Mot nordvest fra toppen av landsbyen.

Det må vel sies at de fleste av vinene vi smakte lå i en prisklasse et stykke over det vi pleier å kjøpe. Vi var fornøyde med denne turen. Jeg tror ikke utbyttet hadde vært noe i nærheten av dette om vi hadde syklet hit på egenhånd. Den erfaringa skal vi prøve å ta med oss videre oppover dalen. Fra toppen av landsbyen var det fin utsikt mot fjellet Mont-Ventoux mot nordvest og mot Rhône i sørvest.

Kari