Rhône mot nord.

Så har vi vendt nesen og forhjula hjemover og følger Rhône mot nord. De to første dagene blir en reise mellom rismarker og vinstokker, langs kanaler, sideelver og selve elva, og med konstant nyfønet hår tross hjelm på hodet.

Torsdag 21.8: Port-Saint-Louis-du-Rhône – Tarascon: 68,5km

Rismark.

Å reise lenger ut i deltaet for å bade denne morgen ble skrinlagt ganske raskt. Det ville innebære noen ekstra kilometer med vinden, som ville medføre ytterligere noen ekstra kilometer motvind. Derfor snudde vi retningen nordover med en gang. Etter å ha fylt sykkelflaskene la vi oss på været, og etter noen kilometer kunne vi følge sykkelvei. Vi passerte en vindpark langs Rhône, mens sykkelveien tok oss inn mellom rismarker og vinmarker, avbrutt av dyr på beite og noen solsikkeåkre som ennå ikke var høstet.

Canal de navigation d’Arles a Bouc sett fra brua i Mas Thibert.

Etter hvert fulgte sykkelveien en kanal på østsiden av Rhône. Det var behagelig sykling, selv om vi merket vinden. I Mas-Thibert krysset vi kanalen for å få noe å drikke i den lokale baren.

Pont Calada, like før veivalget fra helvete.

Etter å ha fulgt kanalen en god stund, og da det var under to mil igjen til Arles, hadde Naviki lagt opp til en short-cut til Arles, som tok av fra sykkelveien. Vi kunne se at den kunne være en snarvei, og at vi kunne komme inn på sykkelveien ved en bro lenger opp.

Det viste seg å være et meget dårlig valg. Etter en stund sto det et skilt om at broen var stengt, og omvei var skiltet. Men skiltingen opphørte, og omveien ble ganske lang, på en trafikkert vei parallelt med motorveien på den ene siden, og så på den andre siden. En ganske utrivelig transportstrekning.

Omsider i Arles.

Vi kom så vidt fram til Arles mens det ennå var lunsjtid, og fikk kastet oss inn på en restaurant som hadde pizza. Etterpå krysset vi Rhône over til vestsiden, for å følge den oppsatte ruta i retning Avignon. Siden vi hadde behov for å tørke telt og øvrig trilleinnhold hadde vi sett oss ut en camping i Tarascon, på østsiden av elva. Etter en kort stund endte ruta blindt, og i Fourgues begynte det å regne. Det uanmeldte regnet hadde med seg lyn og torden, men det var så langt unna at vi ble stående under noen trær til det var nestet sluttet.

Beaucaire.

Turen videre til Beaucaire gikk for det meste på diker et stykke unna elva. Det var ganske vått på bakken og mange store dammer som måtte forseres. Vi kom fram til Tarascon i skapelig tid, og camping var fin og rimelig og hadde både bord og benker og strømuttak for lading for de som kommer enkelt, slik som oss og andre syklister.

Telttørking før regnet kommer.

Vi rakk akkurat å få innertelt og ytterduk nesten tørt, og teltet opp, før den kom en ny regnskur. Vi hang i campingens restaurant til det var tid for å krabbe i posen. Etter sen og rikelig lunsj var det helt greit å droppe middagen. Vi har fremdeles ikke fått tak i gass til primusen til tross for mange forsøk, så morgenkaffe blir det ikke nå heller.

Fredag 22.8: Tarascon – Avignon: 27,6km

På leting etter frokost i Tarascon.

Om natten blåste det kraftig og båter som gikk på elva forstyrret roen. Ellers var det lite bråk fra de andre camperne. Ikke akkurat Spania-stemning. Jeg sov ganske dårlig, og det viste seg at campingens restaurant ikke var åpen for frokost. Men på den positive sida: ikke noe regn om natta og teltet kunne pakkes ganske tørt. I sentrum av Tarascon fant vi ikke noen cafe som serverte frokost, men bakeriet hadde ferske croissanter.

Det er bare å holde seg fast.

Da vi fulgte ruta ut av byen, langs diker eller på litt for trafikkerte veier, var motvinden påtakelig, 10 m/s og mer i kastene. Vi var inne på tanken å snu og sykle tilbake sørover for å ta fly hjem – særlig jeg – men vi bestemte oss for å sykle videre til Avignon og ta noen hviledager der. Det er meldt mindre vind også etter hvert.

Til Avignon.

Og det er akkurat det vi har gjort. Vi fortsatte den oppsatte ruta mot Lirac til vi var ved broa over til Avignon. Noen ganger er 27km nok – På en av brokryssingen var kastevinden så kraftig at jeg ble kastet inn i rekkverket.

I det historiske sentrum fant vi Hotell Central, som tok vel imot både oss, og noen eldre tysker på elsykler. Et veldig hyggelig hotell. Her blir vi til søndag, og i morgen har vi booket oss en tur til Chateauneuf-du-Pape, så vi slipper å sykle dit for å smake vin.

Kari