Første gang.

Som vi frykta før vi dro, ble det en varm start på turen, svært varm. Så langt (mandag kveld) har vi ikke på noe tidspunkt vært under 30 grader. Det har så til de grader satt sitt preg på starten av denne fortellinga. Det har også et flatt trillehjul gjort..

Søndag 17.8: Narbonne – Sète: 77,4km

Mens vi enter i Marseille.

Lørdag var en transportdag, og en ganske varm sådan. Fordi det ikke var så mange tog med sykkelvogn som skulle fra Marseilles til Narbonne den dagen, kom vi ikke fram før i kveldingen. Derfor begynte sykkelturen vår først på søndag morgen. Siden vi droppet hotellfrokost, var vi på veien allerede kvart på ni. Vi forventet en varm dag med minst 35 grader, så det var en klar fordel å starte tidlig.

Den fatale vinmarka.

Vi var raskt ute av byen, og snart omgitt av vinmarker. For det meste gikk det på gode veier, men et sted måtte vi krysse kanten av en vinmark, der det knapt var sti. Like før vi skulle krysse under motorveien etter nesten en mil, merket Roar at det ene trillehjulet var punktert. Det hadde nok blitt pumpet litt lite på flyplassen, men nå var det definitivt punktert. Siden vi har fått oss en aldeles utmerket batteridrevet sykkelpumpe var det «piece-of-cake» å skifte slangen når man har reserve. Det var definitivt hull i slangen, men det ble ikke funnet noe galt med dekket.

Og det var i grunnen rart, for på toppen av neste bakke var dekket på nytt punktert. Der var det ingen skygge, men denne gangen ble dekket undersøkt litt bedre. Det satt det jammen en torn tvers gjennom dekket, og det var den siste hele slangen, så det ble å lappe. Lapping av slange i nærmere 40 grader pluss og uten vann for å hjelpe til med å finne det minimale hullet er ikke så greit for to gamlinger i sterkt sollys. Men begge slangene ble for sikkerhets skyld lappet.

To øl i Fleury.

Formiddagens høydepunkt var to øl på plassen utenfor kjerka i Fleury. Det er godt å se at det fremdeles fins et sted å få noe kaldt å drikke på plass i franske landsbyer. Like etter var trilledekket på nytt flatt, men denne gangen fant vi i hvert fall skygge. Lappen hadde nok ikke sittet godt nok, for det lakk fremdeles ut luft. Den ble lappet på nytt, men den gamle slangen ble satt på istedenfor. Litt dårlig stemning hadde det nok blitt av tre punkteringer på rad, men vi krysset fingrene og håpet problemet var løst. Nye slanger og mer lappesaker må kjøpes inn ved første anledning.

Lunsj i Sérignan.

Muligheten for å få gjort unna syklingen mens den ennå var tidlig på dagen, var i grunnen borte etter tre punkteringer. Vi hadde forhåndsbestilt hotell i Sète, og dit var det mer enn 75km. Vi rakk så vidt lunsjtiden i Sérgnan, og det ble tre retters lunsj på plass.

Gjensyn med Canal du Medi.

Nordover mot Agde fulgte vi enda enn gang Canal du Midi. Den fulgte vi gjennom halve Frankrike i 2010. Den var vakker, men kjedelig da, det er den fortsatt.

Jeg vet ikke om det var lunsjen som var for stor eller formiddagen som var for tung, men jeg slet veldig med varmen fram helt til vi kom til Agde. Det var nesten som å være tilbake i hetebølgen i Spania i 2022, riktig nok uten solømfintlighet. Det er vanskelig å få i seg vann fra sykkelflaske som har bikket 40 grader.

Men cola med is ved jernbanestasjonen i Agde berget meg, og jeg måtte ikke ta toget til Sète likevel – Det hjelper faktisk med cola, som jeg så å si aldri drikker.

Snart framme.

De to som kom fram til Sète var ganske slitne. Forhåndsbestilt hotell La National var helt utmerket, og både vi og syklene fikk komme inn etter at vi fikk oppklart noen misforståelser ved hjelp av Google Translate. Sète viste seg å være en veldig fin by som har både hav, kanaler og saltbasseng. Vi syklet forbi i 2010, og var relativt uheldig med å prøve den lokale spesialiteten kjøttfylt blekksprut. Denne gangen orket vi ikke å gå lenger enn til den italienske restauranten ved siden av hotellet, og spise en ganske trygg pastarett. Ikke en gang vinen var lokal.

Mandag 18.8: Sète – Palavas-les-Flots: 40,8km

Vi bestemte oss allerede kvelden før at vi må ta det mer med ro mens det er så varmt. Vi har ikke flere forhåndsbestilte hotell, så nå er vi mer som vi pleier, at vi kan se hva dagen byr på og hvor langt vi kommer. Det var planer for dagen: vi skulle bade og vi skulle smake lokal vin på en vulkansk øy i saltbasseget. Denne gangen dro vi ikke uten frokost, heller.

Første mulighet.

Vi stoppet for å bade ved første mulighet etter Frontignan Plage. Det var også siste mulighet før ruta vår dreide inn på innsiden av Ètang de Vic. Selv om det kjentes ut som det var nesten like varmt i vannet som i lufta, var det forfriskende. Her var vi i 2010 også, og det var artig å se at campingplassen vi lå på i Vic-la-Gardiol fremdeles var åpen og hadde plass for små telt.

Så ble det lunsj.

Det ble lunsj i Vic-la-Gardiol på en typisk nabolagsrestaurant midt i byen. Vi ventet på maten ganske lenge, men vi skulle jo ikke rekke noe, og når den kom, viste det seg at den absolutt var verdt å vente på. Roar var særlig fornøyd med sausen med blåmuggost han fikk til mørbradbiffen. Så var det etter lunsj, og vi hadde syklet 19 km –

Til øya.

Vi hadde planlagt å besøke en vingård som ligger på en øy i saltbassenget sør for Villeneuve-les-Maguelone. Der blir serveringstedet, som har vinsmaking, drevet med personell som har ulike utfordringer som gjør at de sliter med å få jobb. Stedet har også en restaurert middelalder katedral (opprinnelig bygd i det 11. århundre).

Katedralen.

Dagen var på det varmeste da vi kom fram dit, og stedet innfridde, selv om vinen kanskje ikke var noe å skrive hjem om. Vi smakte en hvitvin basert på chardonnay og en rosevin på cinsault, grenache noir og syrah. Katedralen var også fin, selv om den virket litt billig restaurert med ny stein. Historien skal ha det til at katedralen ble revet av maurerne, og at en del av den opprinnelige steinen var blitt brukt til å bygge Rhone-kanalen fra Sète.

Dagens siste.

Etterpå måtte vi bade en gang til før vi syklet videre til Palavas-les-Flots, som er en ferieby med lange strender og store campingplasser. Her har vi funnet et greit hotell fordi det skal regne i morgen tidlig og utover dagen. Ellers hadde vi nok campet. Vi har spist breiflabb til middag, og fått anledning til å drikke lokal vin igjen, denne gangen en bedre hvitvin.

Kari