Regn i dag.

Til tider i går følte vi at vi sto helt still, men det viste seg å være en viss framdrift. I dag føltes det som om vi ble våte til beinet, men da vi fikk av oss klærne var det bare de som var våte og hudoverflata litt fuktig. Så velger vi å være trygge på at vi får sol, lite vind og alt vel resten av ferien.

Mandag 9.6: Stralsund – Meissner Sonnen-Camp, Prerow: 60,1 km

Det halvveis fungerende hotellet.

Kvelden før hadde vi slitt med at nettverket på hotellet var tregt. Det vil si det var for det meste Roar som slet med å få lastet opp bildene på Flikr. Morgenen etter fungerte nettverket greit nok. Som et minnesmerke over gamle Øst-Tyskland var det var noen ting som bare fungerte halvveis. Det manglet en heis og sisterna på badet hang seg opp. Men frokosten var det ingenting å si på. Også arkitekturen minnet om en annen tid.

Kjemper i motvind.

Og ute sluttet det å regne før vi var ute på veien. Til gjengjeld blåst det kraftig fra sørvest. Særlig merkbart ble det over det åpne flate landskapet og langs fjorden. Der kom vi nesten ikke av flekken. Det var veldig mye folk ute og syklet, og typisk nok var det mange på el, og de syklet fra vest mot øst, ikke fra øst mot vest som vi gjør. Merkelig hvordan vi har en tendens til å bomme på vindretninga, det blåser gjerne fra sør mot nord. Vi kom også til den konklusjonen at 2. pinsedag er helligdag også i Tyskland.

Til tross for rikelig frokost var vi ganske tomme da vi nærmet oss Barth etter 35 kavete kilometer. Vi stoppet på en kafe i skogen i tilknytning til et aktivitetssenter med hester. Maten var ikke spesielt god, men den ble nærmest inhalert.

I praksis sammenhengende strand fra Zingst til Prerow.

Den forhåndslagte ruta gikk ikke lenger enn til Zingst, men vi håpet å komme litt lenger, siden været var greit. For vinden løyet litt utover ettermiddagen, og det var lett og greit å sykle langs stranda. Zingst var et typisk strandferiested, og det var mye folk der. Vi stoppet og drakk kaffe. Vi bestemte oss for å prøve og telte i neste strandby, Prerow. Vi tvilte oss fram til det for værmeldingen for neste dag var heller våt. Alternativet til camping ville være et ganske dyrt spahotell.

Noe i retning av perfekt slutt på en tung dag.

Dermed havnet vi på campingplass med nærhet til naturiststrand. Ledig campinghytte var ikke å oppdrive, så teltet ble satt raskt opp. Det var så pass lite vind at vi tok med primus og Real Turmat ned på stranda, og det ble riktig hyggelig i kveldsola. I tillegg fikk vi bada. Det var ikke kaldt, men det lukter brakt slik Østersjøen jo er. Det aller meste av strandområdet mellom Zingst og Prerow er merket FKK («freie körper kultur»). Vi la en plan for hvordan vi i størst mulig grad skulle berge teltet fra å bli altfor vått når det startet å regne tidlig neste morgen.

Tirsdag 10.6: Prerow – Rostock: 63,1 km.

Pakke telt under tak.

Planen var å flytte teltet oppslått bort til det overbygde oppholdsområdet på campingen så snart vi våknet. Der kunne vi pakke telt og trille i ro og mak uten at alt ble vått. Da vi våknet i halv syv tida var det ennå ikke begynt å regne. Vi rakk å pakke en del før det startet, og alt kunne pakkes tørt. Veldig fornøyd. Så får det våge seg at det ble en morgen der frokosten var kaffe og en energibar på deling.

Omelett i pannekakehuset.

Regnet om formiddagen var at det lette slaget, og syklingen ut av Prerow gikk for det meste på grus og gjennom skogen i nesten en mil før vi nådde strandområdet før Arenshoop, som var dominert av feriehus som hadde spisse halmtak og etterlignet fiskerhytter. Havutsikt mangler for det ligger en klitt i veien, som verner mot vind og hav. I Dierhagen Strand ble det sein frokost-tidlig lunsj på Pannekakehuset, hvor de hadde «bauernfrüstück», bondeomelett, som var en passe mettende opptakt til en våt dag på veien.

Og vått ble det – svært vått.

Og vått ble det. Godt at vi også fikk booket hotell i Rostock. Det må ha skjedd noe da vi avvek fra Navikiruta for å finne et sted å spise, for vi var plutselig sendt av gårde på en rute som lå på sykkelveier langs større veier, ikke langs sjøen som ruta egentlig var satt opp. Kilometer på kilometer med rett vei som du ikke ser enden på er ikke særlig spennende sykling, og det gir heller ingen steder å søke tilflukt for regnet når det går fra lett til heller tungt. Hadde været vært bedre hadde vi nok søkt ut til kysten igjen.

En tur til Rådhusplassen.

Dermed var vi i Rostock allerede i tretida, og det var i grunnen greit å komme i hus. Hotellet ligger i sentrum et steinkast fra rådhusplassen, men vi har hoppet over ytterligere inspeksjon av nok en hansaby. Middag rett ved hotellet. Heller ikke på dette hotellet er nettverket godt nok til at Roar får lastet opp bilder på en effektiv måte, og telefondekninga er også dårlig. Er dette en del av det tyskere i tidligere øst viser til når de oppfatter at de er annenrangs tyskere? Overnatting og mat er nesten på nivå med Sverige og Danmark, så ingenting som tyder på at man lever rimeligere her.

Kari