Før vi forlot Bornholm kom (i alfabetisk rekkefølge) brennevin og sennep til å falle ned i trilla. Falt gjorde også en kloss av ene sykkelen. Ellers kom disse dagene i hovedsak til å handle om regn.

Fredag 6.6: Hviledag: 0 km 

Vi la ingen planer for den siste dagen på Bornholm, annet enn å ta det med ro. Dagen begynte med regntromming på taket, så halve dagen var gått før det sluttet, og vi begynte å bevege oss. Et siste sildemåltid på Røgeriet. Vi valgte stekt saltsild. Virkningen var som etter et spekesildmåltid, tørst.

Etterpå var planen å gå over syklene for nye dager på veien. Da viste det seg at sykkelen min var punktert. Ikke akkurat krise, men ved nærmere ettersyn hadde bakdekket flere langsgående sprekker og det manglet mønster. Roar kasta seg på sykkelen for å rekke sykkelbutikken inne i Rønne før den stengte, og kom tilbake med et splitter nytt kinesisk dekk, som sykkelreparatøren akkurat hadde pakket ut. Da dekket var satt på, manglet sykkelen bremse bak. Bremseklosser og oppheng ble funnet i gresset, de var slitt helt ned til metallet, og lot seg ikke sette på. Det var noe med den vårservicen som det aldri var blitt tid til – dårlig vedlikehold straffer seg gjerne.

Jeg så litt mørkt på tilværelsen, men sykkelbutikken åpnet klokka ni neste dag, så vi burde rekke et besøk der før ferga til Sassnitz går klokka 10. Hytta var ferdig vasket og ryddet og vi var ferdig pakket, men en del av nattesøvnen gikk med når den salte silda skulle fordøyes.

Lørdag 7.6: Hasle – Rønne fergehavn: 11 km, Neu Mukran – Baabe: 24,1km

Vi sto opp tidlig og pakka oss ut av hytte 23, som til de grader hadde gjort jobben. Vi satt og ventet da sykkelbutikken åpnet. Vi fikk kjøpt nye bremseklosser, men reparatøren var ikke på jobb og ekspeditøren hadde ikke anledning til å skifte dem. Usikkert om det hadde vært tid til det før ferga skulle gå. Siden det er store muligheter for at bremsa har klappa sammen, forsøker vi ikke sjøl, men venter til vi finner en reparatør. Det innebærer at jeg må sykle med bare bremse foran inntil videre.

Ferga gikk ikke til Sassnitz som vi trodde, men til Neu Mukran noen kilometer lenger sør langs kysten. Overfarten tok 3 timer og 40 minutter, og ferga gikk før tida. Kysten av Rügen nord for Sassnitz har bratte hvite klipper med svart skog på toppen, og innfarten er fin. Midtveis mellom Bornholm og Sassnitz er det svære havvindanlegg, som også er et spektakulært syn.

Vi hadde sett for oss at vi skulle følge kysten sørover fra Neu Mukran nær stranda, men det gjorde vi ikke. De store strandanleggene Prora og Binz så vi for det meste bakfra. De gigantiske ferieboliganleggene hadde et østeuropeisk preg, enten de var loslitt eller nye. Det var tjukt av folk i gatene i Binz, til tross for gråværet. Kanskje pinsehelga har noe med saken å gjøre?

Etter Binz tok vår Naviki-rute oss i Blieschow. Der gikk nok de fleste av de merkete sykkelveiene også i litt ulike traseer. Allerede før vi kom inn i skogen måtte regntøyet på, og mens det bar inn i den mørke skogen åpnet himmelen seg og torden rumlet. I tillegg var veien steinete med grov stein, der jorda allerede var vasket bort av tidligere regn, og det var som å sykle på et ujevnt vaskebrett. For å holde veien på plass var det to felter med støpte steinplater, som skulle holde overflaten på veien, men de var like ubehagelige å sykle på. Ikke akkurat en trillevennlig trase, og selv om veien gjennom skogen ikke var lengre enn kanskje 7 km, var vi våte og skitne da vi kom ned på asfalten i Sellin.

Derfra var det få kilometer igjen til vårt forhåndsbestilte hotell Villa Sano i Baabe. Jammen var det godt å komme fram dit, selv om klokka bare var fem. Skitne sykler og trille fikk plass i eget låsbart sykkelrom i garasjen. I garasjen kamperte også et kull med svaleunger (mat hver gang garasjeporten åpnes) og en Trabant.

Det regnet mer utover kvelden, men vi gikk ut og fikk deilig fisk type zander med bratkartoffelen og lokal pilsner fra Stralsund (Störtebeker) på Zum Kranich. Etterpå drakk vi et glass hvitvin fra Baden i baren på hotellet. Det er en lystig stemning av folk som tydeligvis bor her med pensjon. Både hotell og restaurant kan anbefales. Skal man først komme til Ostseebad Baabe i øsregn, så har man havnet rett her –

Søndag 8.6: Baabe – Stralsund: 54,6 km

Frokosten på Villa Sano var som resten av hotellet utmerket. Vi var av gårde før ni. Værmeldinga var heller dyster, så her var det snakk om å benytte oppholdsværet. Det holdt i 38 minutter. Da hadde vi rukket å bli rodd over kanalen til Moritzdorf i en stor trepram. Det tok greit seks personer, to sykler og en trille.

Like etter kryssing av neste kanal på bro var det nødvendig å ta på regntøyet. Heldigvis kom vi snart til et av de mange overbygde rastestedene som er satt opp langs sykkelveien, der det allerede sto flere andre syklister og søkte ly for regnet.

Vi syklet videre da det regnet mindre, og etter hvert stoppet det. Mye av traseen gikk gjennom skog og fine kulturlandskap og nær havet på sørsiden av Rügen. Fram til det spektakulære og gigantiske Badehaus Goor gikk det på grus og stier, videre forbi Lauterbach til Putbus fulgte vi bilveiene, gjerne på gruset sykkelsti. Putbus hadde mange storslåtte bygninger og en gigantisk park med kronhjort i en lukket innhegning.

Etter Putbus fulgte vi veier som stort sett gikk rett fram med åker på begge sider. Det kan godt hende at vi burde ha revurdert ruta vi hadde laget i Naviki og heller fulgt de merkete sykkelveiene, for det skjedde ikke så mye langs de veiene. Vi fant ingen steder å stoppe for lunsj før vi kom til Gustow. Det fikk vi deilig hjemmelaget fiskesuppe på Zum Reiter, et ganske enkelt, men hyggelig sted.

Siste etappe fram til brua over til Stralsund gikk på smal grussti, og da vi var nesten framme regnet det kraftig igjen. Men da sto vi i ly i en undergang til det var over. I det hele tatt var det mindre regn denne dagen enn vi hadde fryktet, så vi kom fram nesten tørre til hotellet vi bestilte i lunsjen, Wienna House, også kalt Hotel Baltic Stralsund. Det var en stor firkantet koloss i tråd med østtysk femtitallsarkitektur. Sykkelparkering i bilgarasjen.

Stralsund er en gammel hansaby med en fin gamleby med tilsynelatende godt bevart arkitektur. Særlig det gamle rådhuset som henger sammen med St.Nikolaikirche er fint. Rådhuset ble gjenreist med hjelp fra svenskene etter at det brant, ifølge plakateringen. Vi spiste – sild igjen – på Goldener Löwe ved rådhusplassen. Det skiftesvis blåste og regnet om kvelden, men vi gikk likevel en tur rundt i gamlebyen.

Kari