Og ikke nok med det, vi legger også ved et par uhell, en liten nedtur og stor forbedring…

Fredag 30.5: Halmstad – Råbocka camping, Ängelholm: 98,6km

Det kan se ut som en vane, men vi var av gårde tjue over ni. Frokosten var rikelig, og frokostsalen full av barn, ungdom og voksne i trøyer med idrettslagslogo, sikkert en cup eller noe. Det tok noen runder gjennom industri- og boligområder før vi var ute av byen, og enda en stund til vi fikk nærkontakt med Kattegat igjen.

Etter kryssing av E6 ved Fyllebro (!), var det satt opp et minnesmerke over den tyske offiseren Lützow som på egen hånd tok livet av et titalls svensker mens han lå hardt skadet under slaget ved Fyllebro. Det syntes svenskene – eller det lokale historielaget – var så imponerende at han har fått en stein og infotavle ved Gamla Laholmvägen, rett etter brua.

Etterpå bærer det sørover kystnært via Påtorp og Laxvik, og deretter gjennom naturreservatet Gullbranna på gode stier ganske nær E6. Mellbystrand har en veldig lang sandstrand, men området er preget av å være tettbebodd – vanskelig å si om det er villaer eller feriehus, men ikke så sjarmerende.

I Båstad benytter vi sjansen til et besøk på Systembolaget, for trilla har vinfutteral, men mangler den sedvanlige rødvinsflaska for påkomne tilfeller. På brygga er det flere muligheter for å få seg lunsj, og vi blir ekstra glade når vi ser at det er fisk å få. Det blir stekt strømming med potatismos og lingon med et utmerket øl til (Källarmesterens export). Etterpå en stor «mjukglass», så er syklistene klar for veien videre.

Nå kan det være på sin plass å nevne at undertegnete har vært litt slumsete når hun har lagt planen for turen. Det var meningen av denne dagens etappe skulle være kortere enn gårsdagens, men når vi begynte å se ordentlig på ruta, viste det seg at det var nesten 90km til Vejbystrand, som jeg hadde tenkt skulle være målet. Ny plan var følge leden ut til Torekov ytterst på Hallandskystens «nese», hvor vi antok at vi kunne campe.

Godt at vi hadde spist godt, for like etter Båstad kom Boarpsbakken, og den var både lang og bratt og trafikkert. Da vi nærmet oss toppen var det også slutt på finværet, himmelen åpnet seg. Ja, det var meldt, men likevel tidligere og tettere. Likevel gikk turen over Bjäragården gjennom et kulturlandskap med utsyn i mange retninger, som var utrolig fint også gjennom et tåkete slør.

Da vi kom til First Camp i Torekov var vi ganske våte, og campingen var full, og ingen stugar var ledige. Siden klokka bare var halv fire syntes vi det var litt stusslig å skulle sette opp telt i regnet. Vi valgte derfor å sykle videre. Tettstedet Torekov var vakkert og nesten litt dramatisk med piskende regn og bølger mot stranda. Torekovs spahotell hadde selvfølgelig heller ikke ledig, og da regnet det enda mer.

Stemninga var litt oppgitt, og som om ikke det var nok, så sa det spjong i bakhjulet til Roar. Det var en eike som hadde røket, og stemninga gikk fra oppgitt til depressiv. Den ble forsiktig klippet av, men er det lurt å la en sykkel med en eike for lite trekke 27 kg trille? Sist Roar brakk eiker og dro trille, kollapset hele hjulet etter en stund. Jeg mente nei, og bestemte meg for å prøve om jeg kunne klare å dra trilla. Det var jo tross alt ganske flatt og greit. Det gikk faktisk helt fint, så istedenfor å beklage meg over uheldige omstendigheter, kunne jeg nyte mestringsfølelsen. Ikke spør meg hvorfor jeg ikke har dratt den trilla annet enn noen hundre meter de 15 årene vi har hatt den –

Første mulighet for sykkelreparasjon viste seg å være i Ängelholm, og den var heldigvis åpen på lørdag. Så da var det nok dit vi skulle. Vi fant ikke overnatting i Vejbystrand heller, men da hadde også girewiren til gubben røket! Dermed var kjedet låst til det letteste skiftet foran. Jammen bra at det gikk fint med trilledama, for behov for en sykkelreparatør var blitt påtagelig.

Vi kom fram til Råbocka camping like før Ängelholm litt etter sju. Nesten 100km i mer krevende terreng enn dagen før. Men det var slutt på regnet, og selv om denne campingen heller ikke hadde stugar, var vi fornøyd med å kunne sette opp et tørt telt og få en varm dusj. Campingens restaurant hadde både pizzaovn og fatøl, så det ble en hyggelig kveld etter en litt slitsom, men handlingsmettet dag. Og gjett om vi sov godt i det teltet –

Lørdag 31.5: Ängelholm – Helsingborg: 65,2km

Det regna litt i løpet av natta, men det blitt var opphold og vind da det var morgen. Vi kokte kaffe, tørket innerteltet og pakket og pakket om, men likevel var vi hos sykkelreparatøren en halv time før de åpnet. De åpnet på tid, men første melding var at de ikke kunne ta så store reparasjoner på en lørdag – bare skifte av girewire mente de at kom til å ta en time – Kom an, Arthur i Moss fiksa min wire på under en halv time –  De var sikkert bare litt morragretne, for etter en halv time var ny eike på plass, girewire skiftet, og Roar hadde fått seg ny støtte. Vi var på veien igjen før klokka var blitt elleve.

Sein start uten frokost medfører tidlig lunsj. I Jonstorp stoppet vi på Tunnaberga Gästgivaregård, der de hadde gode smørbrød og pilsner fra Småland. Kan anbefales, fint sted og deilig å sitte ute i fint vær. Det er lett å skjønne hvorfor svensk TV velger seg Skåne som sted for hageprogrammer: godt klima og stort fokus på velstelte hager. Det blomstrer i hagene og langt utover i grøftekantene.

Kullen heter den store odden som stikker ut i Kattegat. Apropos godt klima: her møter vi på de første vingårdene før Arild (stedet, ikke mannen). Like etter kom vi til Kullabergs Vingård som har kafé med muligheter for å smake. De har også omvisning, som var startet da vi oppdaget at vingården var åpen.

Vi smakte to av vinene som var laget med lokale druer. En hvitvin Askesäng 2023, basert på druene souvignier gris og solaris, som var god, mens rødvinen på pinot nova smakte svært lite og luktet noe vi mente vi hadde kjent før, men ikke klarte å identifisere. Vingården var stor og lå naturskjønt på toppen av Kullaberget. Som andre steder i Nord-Europa er det en fordel å kunne tilby mer enn bare vin, for det er et stykke igjen til Mosel og Rhinen kvalitetsmessig.

Siden det er helg og vi vil være føre var, bestilte vi hotell i Helsingborg. Vi tok en is i Höganäs, og resten av turen gikk uten uhell eller sterke opplevelser. For øvrig: jeg har fått blod på tann, og beholdt trilla fram til Arild. 65 km var langt nok i dag, og det har vært fine landskap og mye å se. Dessverre har det ikke blitt noe bad i dag, for det meste langgrunt og vindfullt.

Nå har vi spist en middag med smak av Balkan, og nyter innendørs overnatting. Morgendagens destinasjon er Malmø, og det kan komme regn.

Kari