Onsdag kveld på Gästis.

Ja, Halmstad. Det er en dag (minst) foran skjema, og det kan vi takke Vy for.

Det skulle vise seg at sykkelturen begynte en dag tidligere enn planlagt fra vår side. Mandag kom det beskjed fra Vy om at toget vårt var kansellert på grunn av arbeid på svenskesiden. Neste mulige tog var søndag 1. juni. Heldigvis var det mulig å framskynde avreisen til onsdag 28.5 kl. 14. Roar var rask, og fikk booket om både togbilletter og hotell. Så det ble å pakke i en fart, men det har vi en viss rutine på med ferdig pakkeliste.

Ekstra glade ble vi da vi kom til Gästis tidsnok til å rekke en tur i Leninbadet før det stengte. Badet var veldig stilig, boblebadet var voldsom og det var relativ mange Lenin-byster.

Torsdag 29.05: Varberg – Halmstad: 97,9km

Med hanväskan som vapen.

Etter en utmerket natts søvn og rikelig og god frokost var vi på veien litt etter klokka ni. Første stopp var kunstverket «Med handväskan som vapen» som står utenfor Villa Värning, som også er et av Lasse Didings oppussingsprosjekter. Verket har han også kjøpt, og det er inspirert av et pressebilde fra en av demonstrasjonen mot nynazistene på 90-tallet, der en godt voksen dame går løs på en nynazist med håndveska.

Tilbake der vi slapp, Kattegattleden fra Varberg.

Vi fant fort Kattegattleden, som er virkelig fin ut forbi Äppelviken og videre kystnært. Været hadde lagt smørsida opp, og den ekstra genseren vi trodde vi trengte mot vinden kom fort av da det viste seg at vinden for det meste kom bakfra. Kattegatt hadde riktignok hvite skumtopper, men det gjorde det bare mer fotogent.

Det er mye folk langs leden, både gående og syklende. De fleste kommer mot oss, og de som har den største oppakningen snakker typisk ikke svensk. El-syklene har ikke slått like mye an her, mener jeg. Leden er veldig godt merket, så med ruta lagt inn i Naviki er det ikke mange utfordringer for kartleseren. Telefonen bruker mye mindre strøm også når den ikke må lete etter posisjoner hele tiden.

Träslövsläge.

I Träslövsläge er det en ordentlig fiskebåthavn, ellers er det mye som tyder på at mange lever av turisme her på kysten mellom Varberg og Halmstad.

BBQ pork belly burger.

Vi kom så tidlig til Falkenberg at det var for tidlig for lunsjservering. Vi syklet videre til Skrea Strand, der vi fant et gatekjøkken Globalize Beach House, som serverte både økologisk Carlsberg, pork belly burger med masse BBQ-saus og søtpotetfries som er bedre enn de vi lager selv – Stranda var skjult bak klitter, så den fikk vi aldri sett.

De små husa.

Det er store feriehusområder, men også områder med veldig små hytter tett i tett, som i en kolonihage, uten at det er plass til hager. Inntil jeg får vite noe annet regner jeg med at det kan være tidligere feriehjem eller noe lignede.

I det hele tatt ble det smått med bad denne dagen, både fordi det blåste og fordi strendene med bademuligheter ikke var tilgjengelig fra leden.

Det siste stykket inn mot Halmstad via Frösakull og Tylösand var ganske kjedelig, det gikk på sykkelfelt langs trafikkerte veier, og snirklet seg rundt to golfbaner. Ingen av de stedene var særlig sjarmerende, så de innbød ikke til overnatting, selv om det var både golfhotell, strandhotell og campingplasser.

Så kom vi helt til Halmstad.

Så vi kom helt til Halmstad, noe vi ikke hadde trodd da vi startet. Etter 98  km sulet vi allerede kvart på fem opp på det første hotellet vi så, Scandic Hallandia. Det er meldt regn i natt, så vi setter telting på vent. Ikke verst for en første sykkeldag, selv om det har vært velsignet lettsyklet.

Kari