Så har vi fullført enda en tidligere avbrutt tur, den som starta i Barcelona og skulle slutte i Lyon, men ble avbrutt i Narbonne. I år kom vi oss fra Narbonne til Lyon, og vel så det. Riktig nok ikke så vel så det som vi hadde håpet og trodd, vi kom ikke til Tyskland og det ble ikke tog hjem. Litt feilregning på forhånd, en hetebølge innledningsvis og litt mer regn og motvind enn vi hadde planlagt, for ikke å snakke om at vi nok er over middagshøyda, gjorde at vi måtte ta tog tilbake til Lyon og fly hjem derfra. 833 km ble det likevel, og fortellinga om de kilometerne starter =>her.

Her er ei kort oppsummering av våre franske erfaringer.

Sykkel på tog

Det er fullt mulig å ta med sykler på tog i Frankrike, også på de nasjonale og regionale hovedforbindelsene. SNCF har ei bra engelskspråklig hjemmesida hvor du kan finne avganger som tar sykler og kjøpe billetter. På hovedforbindelsene må det reserveres plass og løses billett for sykkel. På øvrige tog er sykkel gratis, men på enkelte linjer må det reserveres plass for den på forhånd. Reservasjonen må gjøres på forhånd på nettet, ikke på stasjonene.

Stasjonene vi var på var ikke overdrevet godt tilrettelagt for sykler, rullestoler og slikt. De var også til dels veldig kaotiske og serveringstilbudet var ikke Frankrike verdig.

Kart og navigering

Vi brukte bare Naviki og laga turen sjøl. I ettertid har vi imidlertid funnet at Freewheeling France har ei ryddig side med både oversikt over ruter i de ulike regionene og en turplanlegger.

Veier og trafikk.

Franskmenn kjører som svin, og veiskuldrene kan være ubehagelig smale sjøl på relativt tett trafikkerte veier. Det er imidlertid et omfattende nett av sykkelveier og standarden på disse er jevnt over bra. Frankrike er også landet som var først ute med å lage sykkelveier av nedlagte jernbanetraseer. Skiltinga er bra og stort sett etterrettelig.

Pass spisetidene.

Det viste seg til tider å være litt ugreit å få mat og drikke. Franskmenn er veldig stramme på spisetider. Lunsj er fra 12.00 til ca 14.00 og middag er tidligst fra 18.00. Det kan være langt mellom spisestedene og utenom disse tidene er de stengt. Barer og steder med gjennomgående kjøkken finnes bare i større byer. Vi burde vært flinkere til å ha litt mat og ekstra vann i sykkelveskene.

Verdt å få med seg

Vi var alt for slitne til å finne ut av det, men Sète så ut til å være en veldig fin og livat by.

Hele Camargue, og særlig våtmarksområdet Parc naturel règional de Camargue, er så til de grader verdt en tur. Sjøl om vi ikke var alt for heldig med været, var turen fra Saintes-Maries-de-la Mer til  Port-Saint-Louis-du-Rhône en av turens absolutte høydepunkt.

Avignon har vært pavesete, det bærer katedralen preg av. Byen har også ei bru som stopper på halvveien og den har et rikt utvalg av provencalske såper. I det hele tatt er det en fin by som helt klart er verd et besøk.

 

Lyon påstås å være landets gastronomiske hovedstad, og vi hadde i alle fall ikke et dårlig måltid i byen. Det går fint å få en stor matopplevelse uten å legge igjen en formue på en av byens utallige Michelin-restauranter. Vi fant vårt Mekka så godt som rett rundt hjørnet for hotellet. I en heller fattigslig del av byen byr lille Le Café des Cuisiniers på kulinariske mesterverk, så til de grader anbefalt. I tillegg til god mat har Lyon mye flott arkitektur og en trivelig gamleby. Fra gamlebyen går det en funicular opp til Basilique Notre Dame de Fourvier. Den prøvde vi aldri, men byen er verd et besøk.

Både i Avignon og Lyon tok vi guidete turer til nærliggende vinområder. Det har vi også gjort mange andre plasser i verden, og hver gang har det vært en suksess. Det er langt å foretrekke framfor å prøve å finne ut av vinen og veien til vinen på egen hånd. I Avignon ble vi med A la Française til Chateauneuf-du-Pape. Guiden var en språkmektig, kunnskapsrik og taletrengt mann som la inn et besøk til ruinen av pavens sommerresidens på toppen av landsbyen i tillegg til det turen egentlig inneholdt. Det var fine steder, mye god vin og mye å lære.

I Lyon ble vi med Justine, enmannsforetak og sommelier, til sørlige Beaujolais. Hun var ikke fullt så taletrengt, men hadde åpenbart stor bransjekunnskap og god formidlingsevne. Beaujolais var et område vi kunne lite om og hadde få forhåpninger til på forhånd, men vi lærte mye og endte opp med å kjøpe med vin hjem.

Har du til hensikt å sykle langs en fransk elv, så velg Saône framfor Rhône. Den går gjennom et langt mer variert og spennende landskap, det er mange fine steder langs elva og tilgangen til mat og drikke er mye bedre. Den elva ga oss et løft på slutten av turen.

Beaune er vinhovedstaden i Burgund og ligger midt i smørøyet for tilgang til vinmarkene. Byen framstår som ei utprega turistfelle, men er faktisk ganske hyggelig og dessuten et godt utgangspunkt for vinturer både hit og dit.

Gode steder å overnatte

I Sète ligger Hôtel Le National ganske sentralt men utenfor det verste kaoset. Det drives av en ganske liten og veldig ivrig mann som tilsynelatende er der nesten hele døgnet. Hotellet er trivelig, rommet var fint og frokosten helt grei pluss. Både den lille mannen og hotellet kan absolutt besøkes.

I Saintes-Maries-de-la Mer lå vi på camping i 2010. Det var så fint at vi bare måtte tilbake til Camping Le Clos du Rhône, og det var like fint fortsatt. Fortsatt var det en helt grei restaurant med herlig gi-litt-faen-kelner. Den ligger ved en boulebane med yrende liv sjøl i duskregn og utsikt til bassenget hvor en PT fortsatt leda gymnastikken. Fortsatt er det butikk og flere sanitærbygg. Campingen har egen strand som var veldig fin i 2010, men som vi ikke prøvde i år fordi det regna.

I terminalområdet utenfor den ubetydelige byen Pierrelatte ligger Hôtel Caïman. Der kan man godt bo, et lite basseng i varmen, fint rom for sykler, fint rom for oss og fin restaurant ved siden av. I tillegg serverte de turens suverent beste frokost.

For veldig nær ingenting kan du overnatte på Camping Les Deux Rives i Carmes-sur- Rhône. Upretensiøs, hyggelig og i hovedsak besøkt av syklister. Restaurant har de også med godt øl og billig mat.

Så gjør vi noe så uvanlig som å anbefale en kjedetilknytta bomaskin, B&B Hôtel Lyon Centre Part-Dieu Gambetta. Billig, hyggelig og med språkmektig resepsjon, sømløs plassering av syklene i bagasjerommet, og selv om plasseffektive så helt fine rom. Dessuten ligger hotellet nær verdens beste nabolagsrestaurant, Le Café des Cuisiniers.

Om det alltid er billig eller vi bare hadde flaks, skal være usagt. Sjøl om det hadde kosta mer og de ikke hadde kastet oppgraderinger etter oss, hadde vi likevel anbefalt Le Centrale Boutique-Hôtel i Beaune. Midt i smørøyet, men fredelig, stilig interiør, fint rom og flott garasje til syklene. Jaggu fikk vi ikke mat og god vin til grei pris også.

Resten får dere lese dere fram til. Hele turen starter =>her.

Roar