Mens vi venter på Oslo-toget.

Søndag kveld fikk vi en trist melding om dødsfall, og det var klart at vi måtte avslutte turen denne gangen også, og komme oss hjem. Allerede kvelden etter var vi hjemme etter en dag på, og ventende på, tog.

Før alt dette hadde vi imidlertid sykla oss til Varberg, og der var det slett ikke så verst å være. Resten av turen får vi håpe blir en annen gang.

Søndag 16.6: Kungsbacka – Varberg: 72,1km

Vi nøyde oss med å se ut og bli inne.

Det var fint at vi kom oss i hus, for det regnværet ble kraftig, det blåste og det varte lenge. Det var helt utelukket å gå lenger enn til hotellets restaurant for å spise middag. Der var en stor gruppe folk i ulike aldere samlet i halve restauranten, til noe som viste seg å være et 70-årslag. Deres servering gikk ut over kapasiteten i kjøkkenet, så vi bestilte like godt en flaske hvitvin. Moule frites var alldeles utmerket da den til slutt kom, med fløte, chorizo og tomater i sausen.

Heller ikke frokosten var det noe å si på på Best Western hotell Halland. Neste morgen var været fint igjen. Der var flere syklister på hotellet enn oss, og stedet hadde et digert sykkelrom i underetasjen.

Endelig langs Kattegat.

Det var jaggu godt at vi hadde spist godt, for det ville vise seg at heller ikke denne etappen av Kattegatleden hadde så mange vannhull eller spisemuligheter. Vi var på veien i nitida, og da vi kom til Åsa var ikke klokka så mange at det fantes noen muligheter for en Før-lunsj-ølstopp på en søndag formiddag. Etter Åsa gikk endelig Kattegatleden langs Kattegat en ganske lang strekning.

Atomkraft underveis.

Vi krysset under en brei gate av kraftledninger, som senere viste seg å henge sammen med Ringhals atomkraftverk. Jeg har vært i den troen at mange av atomkraftverkene i Sverige var lagt ned eller skulle legges ned. Ikke Ringhals, det skal faktisk utvides. Nærmeste naboer er et hyttefelt og et grunt strandområde, der kuene gikk og beitet –

Kari i Bua.

Neste tettsted, Bua, hadde et gatekjøkken som var åpent og serverte veldig store kyllingrullekebaber, men ikke øl. Det var ikke et alternativ å sykle videre uten å spise. Det skjedde egentlig ikke så mye resten av turen, det var relativt lettsyklet og vi møtte stadig mange andre syklister. De fleste har valgt å sykle fra sør mot nord, noe som er forståelig siden det er den veien det blåser, vanligvis.

Kaldbadhuset i Varberg.

Varberg er en gammel badeby. På 20-30-tallet betydde det badeanlegg for innendørs bading. I Varberg er de gamle anleggene tatt godt vare på, og de er fremdeles i bruk. Hotell er det derfor rikelig med muligheter for. Likevel hadde de to med belte og bukseseler bestilt rom på Hotel Gästis i sentrum nær jernbanestasjonen.

Resepsjon og lobbybar.

Vi visste ingenting om det hotellet, og fikk en overraskelse da det viste seg at det er et hotell helt utenom det vanlige. Det er stapp fullt av bøker og snurrepiperier, og eieren Lasse Diding er gammel KPML-er (kommunist og maoist, for de som ikke er bevandra i 70-tallets bokstavering på venstresida), millionær, leninist og samler. Og en hel del mer.

Kari og Jan Myrdal utenfor Gästis.

Siden Varberg er en gammel badeby har alle hotellene SPA. Det har Gästis også, det heter Leninbadet, og skal være en kopi av et offentlig bad som Lenin skal ha frekventert i St.Petersburg. Vi bestilt ikke SPA, men det skal vi nok neste gang. Vi fikk heller ikke besøkt takterrassen, men tok en øl i biblioteket.

Jan Myrdal var Lasses store idol på 70-tallet, og han har vært initiativtaker til Jan Myrdalselskapet og bidratt økonomisk til å ta vare på Jan Myrdals bibliotek. Dette og mye mer kan man lese om i den tykke boka «Lasse & Lenin», som man får ta med seg gratis. Ja, man får faktisk ta med seg hvilken som helst bok som man finner på hotellet og starter å lese.

Når turen vår først måtte stoppe i Varberg, er det helt klart en bra sted å starte ferden videre på Kattegatleden. Med en tur i Leninbadet.

Kari