Pilegrimsleden

Lenge tenkte vi at denne historia skulle hete «Energibar og flaskevann», men vi ble berga av ei kebabsjappe med skjenkeløyve i Varekil. Før det hadde vi tatt tre ferger, og motvind og en pilgrimsled hadde gjort iherdige forsøk på å ta rotta på oss.

Torsdag 13.6: Lysekil – Surfeviken, Stenungsund: 56,2km

De som ser etter slikt vil se at turen er drøye 56 kilometer, mens høydekurva er på over 60. Det er fordi fergestrekningene er med på høydekurva.

Lysekil, så regntung som oppholdsvær kan være.

Det var deilig å sove i god seng og spise god frokost før avreise. Første etappe var båten over fra Lysekil til Östersiden av Skaftö. Det tok bare et kvarter. Været var grått, og det samme var fjorden. Men det regnet ikke, det blåste bare.

Mens vi venter på kabelferge til Flatö.

Formiddagen besto av øyhopping i Evert Taubes rike. Først med kabelferge over til Flatö, så med ny kabelferge fra Malö til Orust. Øyene er ikke flate selv om navnet skulle tyde på det, de har bakker opp og bakker ned, med vinden midt imot. Men det regnet ikke, da.

Ved Ellös hadde Naviki funnet en snarvei til oss. Den tok av nitti grader på motvinden, og det var bra for da hadde jeg fått en smule motivasjonsbrist.

Pilegrim nok en gang…

Et skilt fortalte oss at vi nok en gang var på en pilegrimsled. Klok av skade burde vi kanskje snudd, men gjorde det ikke. Etter en stund ble grusveien til en sti oppover og inn i skogen.  I et forsøk på å gjøre den bestandig mot regnvann var stien dekket med potteskår og knuste sementrør! Ikke så greit å sykle oppover på, så det ble å dra syklene. Ikke bare greit for han som er påmontert bagasjetrille. På toppen av bakken fikk vi igjen noe av pusten, og delte en energibar.

Etterpå gikk det greit nedover på en sti som etter hvert ble skogsvei, og til slutt en vanlig gårdsvei. Vi har glemt å kommentere en ting vi har lagt merke til disse tre dagene i Bohuslän: glesbygdene her lever i beste velgående, noen ganger med cafedrift, loppis og antikviteter som bigeskjeft. Men det er kuer på jordene og huskestativ i hagene, så her lever og bor folk. Det er ikke bare feriehus på torpene.

Etter short-cuten gikk det på mindre veier fram til Varekil, der kartet antydet at den kunne være en mulighet for å få noe å spise. Til kyllingkebaben fikk vi en god lager som het «Three Towns», fordi den ble brygget i de tre byene Stockholm, Göteborg og Malmö. Synes disse «svenske tilstandene» er noget opphausa i mediene – realiteten er vel at man ikke hadde fått et eneste måltid mat utenom storbyene om det ikke hadde vært for de med røtter på Balkan –

Tjörnbroen.

Resten av turen gikk på sterkt trafikkerte 160, som vi mistenker at vikarierer for stengt E6 for tiden. Den er uten skulder og ganske smal, og definitivt ikke bygd for slik fart og trafikk. Heldigvis var det egen sykkeltrase den første biten etter Varekil og fra Ören og helt fram til Stenungsund. Den store Tjörnbroen hadde mektig utsyn mot skjærgården.

Under lunsjen bestilte vi hotell i Gøteborg, strategisk beliggende ved starten på Kattegatleden. Det blir overnatting innendørs i natt også. Surfviken camping hadde både B&B og restaurant, så da måtte det bli den. Her er det faktisk ganske fullt av folk, og litt hipster. God surfevind er det også, for de som vil ha et spennende liv.

Kari