Perla Smögen

Den tredje dagen i Bohuslän har det fremdeles ikke regnet. Småbyene ligger som en perlerad, med sine pene trehus under runde, men bratte berg. Det er ikke fritt for at det spilles av en eller to viser av Evert Taube inni hue mens jeg tråkker sørover. Men de lune kveldene mangler på disse solrike dagene. Vi har heller ikke sett andre Taube-referanser på turen enn Evert Taubes Tapas i Fjellbacka. Den var stengt.

Tirsdag 11.6: Strømstad – Väjern: 86,4km

Morrabad i Strømstad.

Vi rakk et morgenbad og frokost med rundtykker fra campingens butikk før vi var på veien litt etter halv ti. Kursen var satt sørover mot Grebbestad. Siden vi nå allerede hadde syket en del av gårsdagens etappe regnet vi ikke med å ta kvelden og bli over i Grebbestad. Det var en del transportetapper der veien gikk litt inn i landet på større veier med trafikk. Unntaksvis drar Navikis rute oss gjennom boligområder, og vi fikk sykle nært havet gjennom Sannäs.

Reker i Grebbestad.

I Grebbestad ble det handlet nødproviant på Systembolaget, og vi fikk deilig rekesmørbrød og godt øl på et etablissement på brygga som hadde vett til å være åpent klokka 12.

Nok et bad i Kâmpersvik.

Videre gikk det på mindre veier og nært havet. Været var fint, og vi fikk oss et bad i båthavna i Kämpersvik. Det er mange fint tilrettelagte badetrapper på brygger og svaberg, noe som passer godt for en som ikke er så glad for sand mellom tærne på sykkelturene.

Byene og hytteområdene her i Bohuslän har fint vedlikeholdte trehus, som gjerne ligger i ly for vinden under en bergvegg. Å sykle gjennom dette landskapet er nesten som å være i en vise av Evert Taube.

På golfferie.

Når vi nærmer oss Fjellbacka har Naviki funnet en mindre trafikkert vei enn 163 Kustvägen, men der hadde noen anlagt en golfbane siden ruta ble lagt. Vi klarte å komme oss over banen uten å bli truffet av ball, men der møtte vi en låst port og måtte snu.

Is i Fjellbacka.

Fjellbacka fortjener navnet sitt der den ligger under og rundt et lite fjell. Det ble en stor kuleis før vi tok den lure veien tilbake, og videre på 163. Den skal vi komme til å følge resten av dagen. Ved Gerlesborg begynner vi å tenke på å finne en campingplass. Det er ingen foruroligende værmeldinger, så vi regner med at eget telt kan være helt ok.

Men det tar litt tid å finne en camping som har åpen resepsjon selv om det er tidlig på ettermiddagen. Etter tre forsøk der vi møter et telefonnummer som må ringes til eller man må betale med Svisj, er det åpen resepsjon på Sotenäs camping.

Gode muligheter for morgenbad.

Da er vi nesten kommet til Kungshamn, og det er bare få kilometer igjen til Smögen. Da er vi også ganske slitne. Veien har vært slak berg og dal, med mye trafikk. Derfor setter vi oss i sola og innhalerer to cola og en pose potetgull før vi orker å sette opp telt. I stedenfor å gå inn til Väjern og spise pizza eller noe, blir det Real turmat og en tur for å se på mulighetene for morgenbad. Det er gode utsikter for morgenbad med flere badebrygger og -trapper å velge mellom. Det siste vi gjorde var å booke overnatting i Lysekil. Da har vi kjørt inn den dagen vi brukte hjemme i påvente av bedre vær, og ligger på den opprinnelige planen.

Onsdag 12.6: Väjern – Lysekil: 55,8km

Neste morgen viste det seg at det lå et ekkelt rosa belegg på den stille bukta. Vi gikk et stykke utover langs fjorden, men det var sånn overalt. Det har nok kommet inn med tidevannet. Så mye for det morgenbadet. I nitida var vi på veien. I Kungshamn så vi skiltene til et Lerøy-anlegg. Så er det altså de norske laksemiliardærene som forurenser badevannet i Bohuslän! Ja, det lignet jo det vi ser på Hendbukta når det har vært slakta laks på Røkke sitt anlegg der.

Morrastille men åpent i Smögen.

På brua over til Smögen var det veiarbeid, men utsikten var det ikke noe å si på. Heldigvis var de tidlig oppe på Smögen brygge for å servere båtfolket, så vi fikk oss frokost med sola i fjeset. Smögen var en overraskende fin by med velholdt bebyggelse, og stille og fin å sykle gjennom en tidlig formiddag utenfor sesongen. Sikkert stor stemning når det er båter langs alle brygger, men kanskje ikke like hyggelig.

Innerst i Åbyfjorden.

Etter Kungshamn blir det en lang transportetappe. Det er med vinden i ryggen helt til vi kommer innerste i Åbyfjorden, og må svinge sørover rett på været. Berg og dal er det nå også, og mer trafikk med høyere hastigheter enn i går. Bare unntaksvis ser vi havet. I dag heter veien 162, og store deler mangler også veiskulder.

Truende skyer før Brastad.

Når vinden kommer sammen med truende svarte skyer og fjerne tordendrønn er vi kommet til Brastad, og har kun et par mil igjen til Lysekil. Der er heldigvis restaurant Oasen. Der har de dagens rett som er hjemmelagde kjøttbullar med potatismos og lingonsylt til en snill pris, inkludert salatbuffet og kaffe. Og sterkøl. Godt besøkt var stedet også, av barnefamilier og håndtverkere, ikke turister.

Til Lysekil.

Det begynte ikke å regne, og vi kom oss videre til Lysekil, for det meste på egen sykkeltrase. Vi syklet forbi det som jeg mente måtte være en vingård. I tretida var vi innlosjert på Strandflikornas Havshotell, et fint gammeldags hotell like utenfor sentrum, der syklene fikk stå i garasjen. Vi restituerte gjennom ettermiddagen.

Om kvelden ruslet vi til sentrum, og endte opp på en liten restaurant så ny at den ennå ikke fått opp skiltet. Der serverte de asiatiske tapas, blant annet laab-krydret fritert kylling med friterte chili og – kaffir limeblader og soyamarinert entrecote. Vi var å betrakte som prøvekaniner på maten, og fikk også prøvesmake hvitvin. Den ferske driveren (hun var også kokken) kunne fortelle at det fins en vingård like utenfor byen, den nordligste. Aha, da var det faktisk en vingård. Synd at vi ikke stoppet. Men jeg mener at de også prøver seg fram med vinproduksjon på Egge Gård. Men det var en fin matopplevelse, så jeg håper hun får det til. Restauranten har et fint uteområde, og sommeren kommer vel hit til slutt.

Kari