Industri sett litt på avstand fra andre sida av en åker

Vi hadde forventa at Rhinens nordlige del og Ruhr-området skulle bli ei reise i et levende industrilandskap. Det var faktisk et av de områda på turen vi hadde sett mest fram til, så det ble en nedtur da det viste seg at vi ble tråkkende rundt i åkrer,  parker og småborgelige boligområder. Som dere vil se etter hvert gikk det slett ikke bedre da vi aktivt forsøkte å oppsøke industrien og industrihistoria.

Dag 23: 12. juni: Wissel – Duisburg: 85,6km

Været om morgenen tilsa et bad i Wissler See, som campingen lå mot. Det var tidlig, og det var bare harene og alle forbudsskilta og vi som var der. Kokte morgenkaffe på brygga. Vi fulgte rute 8, Rhin-ruta, videre sørover. Den var en smule mer trivelig enn i går, den gikk innom byer og rundt vann. Utpå ettermiddagen krysset vi over Rhinen på nordsiden av Duisburg, der vi begynte å følge den industrihistoriske ruta gjennom Ruhr. Vi hadde undersøkt kartet og funnet ut at Landschaftspark Duisburg-Nord og et ungdomsherberge lå i samme retning. Landskapsparken er et Thyssen jernverk som ble lagt ned på midten av åttitallet, og er blitt stående igjen som nettopp en industriell landskapspark. Det viste seg at ungdomsherberget lå i landskapsparken, og skallet av det nedlagte jernverket var et sterkt uttrykk. Vi bestemte oss for å bli over der to netter, og bruke ungdomsherberget som base for å se mer av Ruhr-området. Vi lar kveldsbildene tale for seg. Da vi satt på stedets spisested om kvelden, var det folk som gikk på line mellom bygningene.

Kveldssol

Linedans

Dag 24: 13. juni: Duisburg – Wettavaen – Duisburg: 55km

Neste morgen la vi ut på turen uten trille og bagasje for å gå i sporene etter Ruhr-områdets industrielle glansperiode. Det første på ruta het Gasometer, og var tidligere en diger trykktank for gass til et nærliggende stålverk. Nå er det gjort om til utstillingshaller og utsiktstårn med spektakulært utsyn over nordvestre delen av Ruhr. Da vi var der var det et en utstilling om jordas plass i universet og astronomiens historie, det var sånn passelig interessant, men Roar sitt bilde er fint.

Gasometer

Etter dette skulle vi egentlig til et industrihistorisk museum og Ruhr-museet, men vi fant ikke veien.  Vi endte opp med å sykle fem mil uten å vite hvor vi hadde vært. Da vi endelig fant en urbanisasjon der vi fikk oss mat, måtte vi spørre servitøren hva byen het, uten at det førte til større klarhet. Vi fant ut at det var bedre at vi begynte å lete etter veien tilbake til herberget. Det gikk heller ikke så greit: en gang syklet vi faktisk i ring. Til slutt ble vi reddet av et hyggelig par innfødte på sykkeltur. De var trolig lærere siden de både kunne en hel del lokalhistorie og visste at Stockholm er i Sverige og Oslo er i Norge. Vi fikk ligge på hjul etter dem tilbake til Gasometer.

Beplanta industri-ruiner i landskapsparken

Dagen slutta likevel bra med høytidsstemt vandring mellom industrilevninger i landskapsparken, Og hva lærte vi av dette? Sikkert ikke all verden, men anbefalingen er altså at hvis turen går til Ruhr, så kan det være lurt å skaffe en rutebeskrivelse og et godt kart over området, der severdigheten er avmerket. Vårt sykkelkart som ellers for det meste får oss dit vi skal holdt ikke mål i tett befolkete områder. Vi bestemmer oss for å gi opp og forlater Ruhr med litt bleikere sjølbilde enn vi kom med.

Kari