Første gang vi sykla vestkysten av Jylland er over 20 år sia. Den gang var det et vannhull rundt hver en sving og bak hver en klitt. Den gang fikk vi servert mat fra nabolaget, kjøttet kom fra beite, grøntforet fra åkeren, fisken fra nærmeste havn og ålen fra hver ei grøft. Siden den gang har markedskreftene herja vilt og brutalt. Det var milevis mellom hver bevertning, menyene var til forveksling like, og vi spiste knapt et stjerneskudd som ikke hadde vært innom både fryselager og grossist. Men for all del, dansker setter fortsatt sin ære i å servere god mat og det gjør de. Den er bare ikke så spennende som før, og det er så forbanna langt i mellom den. Ølet derimot har gått fra bra til bedre.

Turens høydepunkt så langt, Nibe Clipper i Nibe.

Siden den gang har nemlig Carlsberg lansert Tuborg Classic, Carlsbergs gave til menneskeheten. Unibrew som inkluderer Faxe og har kjøpt opp flere bryggerier i gamle Øst Europa, gjør noe så paradoksalt som å brygge både pils og classic for det danske markedet etter renhetslova. Det smaker fortreffelig og ser ut til å selge bra. Ellers er ikke dansk industriprodusert øl all verden. Vi drakk Fuglesang pilsner fra Haderslev, en gang kåret til Danmarks beste flaskeøl uten at vi helt forstår hvorfor. Vi jobba oss gjennom det meste av portefølga til Hancock fra Skive, uten at noen av dem klarte å gjøre inntrykk.

Det mest påfallende er likevel at det dukker opp stadig ny håndbryggerier (dansk for microbryggerier) ved hver en sø og å, på hver en ø, i hvert et sted. Jeg hadde sjølsagt hørt om fenomenet, vi har tendenser til det samme i Norge, men hadde ingen store forventninger til ølet. Jeg hadde prøvd meg på tidlige forsøk i Norge som stort sett smakte sukkerkulør og i alle fall ikke øl. Dessuten kan ikke noe partiprogram i verden få meg fra å meine at øl skal være tilgjengelig som hverdagsdrikke for folk flest. Det blir ikke håndlaga øl, uansett avgiftsnivå. På toppen av det hele har jeg gjennom jobben stifta bekjentskap med Carlsberg sitt forsøk på å ta opp konkurransen med håndbryggerne, Jacobsen. Jacobsen brygges håndverksmessig og på utstilling på Carlsberg i København, og er så vidt jeg veit det eneste ølet som fortsatt brygges i byen. Det brygges en rekke ulike varianter, de jeg har smakt spenner over alt fra dyrt og dårlig til dyrt og kjedelig.

Med andre ord var ikke forventningene store, men heller politisk forhåndsprogrammert til skepsis. Skepsisen ble langt på vei borte en vakker mai formiddag i Nibe, da jeg møtte Nibe Clipper fra fat. Det er en genistrek av en ganske lys, rød ale. Masse fylde, søt uten antydning til sukker, godt avstemt bitterhet og et hint av tobakk (om det ikke var jeg som var røyksugen). Full av entusiasme kasta vi oss over en tilsvarende ale fra øya Fur når vi kom på de trakter. Den var langt mer forglemmelig, men også den fullt ut i stand til å sette Jacobsen i forlegenhet. Det er litt stilig at de små gründerne klarer å parkere en av verdens største, og det gjør de definitivt.

Hof i Bork Havn, jålete glass men Danmarks beste glassvask.

Det var alt vi rakk av snobbeøl i Danmark. Jeg har blitt av den oppfatning at det er greit med ekstraordinært øl til de spesielle anledningene (som for eksempel at du sykler forbi) så lenge det er tilgjengelig godt, stabilt industriprodusert øl for en relativt billig penge. Det er det i Danmark, og sjøl om Nibe Clipper drar av gårde med besteølspremien, så er bare Hof er Hof og det er uansett Tuborg Classic som er mest øl for penga.

 Roar